Sak nr. 1573 Sak nr. 1573: Hund- fødselshjelp

Kategori
245
Dyr
115
År
2013
Referansesaker

Sak nr. 1573: Hund- fødselshjelp

Saken er oversendt fra Mattilsynet, distriktskontoret …, etter at de mottok klage på R Dyreklinikk ved veterinær X. Klagen gjelder fødselshjelp gitt til 6 år gammel Pomeranian tispe, L, tilhørende A.

Rettsrådets uttalelse:

Ifølge klagers brev startet hundens tegn på fødsel ca. kl. 13.00 den 18.03.13. Første valp var død, valp nummer to var underutviklet og død ved fødsel, men begge ble født uten problemer. Veene stoppet deretter opp, og eier fikk kontakt med R Dyreklinikk i 23-tiden for å få hjelp. De ble anmodet om å komme så fort som mulig.

De ankom klinikken ca. kl 00.30. Det ble tatt røntgenbilde av hunden, og ut fra dette konstatert at det var en valp i fødselsveien, og at den lå i korrekt leie. Veterinærens medhjelper informerte eier om dette og injiserte oxytocin ca. klokken 00.45 for å få satt i gang kontraksjoner i livmoren. Det ble ifølge eier gitt 0,5 ml, mens veterinæren i journalen angir at det ble gitt 0,4 ml (*rettsrådet legger til grunn at det vanlig brukte veterinære legemiddel som inneholder oxytocin, har en styrke på 10 IE/ml).

Ifølge eiers beskrivelse av hendelsesforløpet var hun og hennes venninne alene med hunden i rommet ved siden av der veterinær og medhjelper oppholdt seg. Etter 15-20 minutter undersøkte eierens venninne hunden og registrerte da at valpen var inne i fødselskanalen. De tilkalte hjelp, og medhjelperen kom inn, undersøkte hunden og kjente hodet til valpen i fødselsveien. Hunden ble satt ned på gulvet igjen, medhjelperen gikk ut for så komme tilbake etter noen minutter. Hun ga ifølge eier hunden en ny dose oxytocin (0,5 ml) kl. 01.05 for å få fortgang på fødselen. Tidspunktet for 2. gangs oxytocininjeksjon er loggført kl. 01.19, mens veterinæren skriver i journalkopi til forsikringsselskapet «e 1t 0,5 ml» og i annen journalutskrift « e 1,5t 0,5 ml».

Ifølge eier ble oxytocininjeksjonen etterfulgt av sterke veer, og en levende valp ble født. Medhjelperen strevde med å få ut morkaken, og veterinæren kom til unnsetning etter at eier hadde oppfordret til dette. Eier fortsatte å stelle med valp og tispe inntil de forlot klinikken ca. klokken 01.30. Ifølge eier undersøkte veterinær X ikke hunden etter fødsel. Veterinæren har ikke journalført om han gjorde dette. Han beskriver i sin redegjørelse datert 05.06.13 at tispa hadde det veldig fint da hund og eier forlot klinikken.

Neste dag reiste eier innom S Dyreklinikk for en kontroll fordi hunden ikke var undersøkt av veterinær X etter fødselen. Veterinær Y kjente forstørret og noe øm uterus, men ellers var hundens tilstand uten anmerkning.

Neste natt, den 20.03.13, ble tispen syk, kunne ikke stå på bena og hadde feber (40,5 °C). T veterinærvakt ble kontaktet, og hunden ble operert for akutt livmorbetennelse (angitt i journal som pyometra). I journal nevnes også diagnosen bukabscess uten nærmere beskrivelse. Eier skriver i sin redegjørelse at veterinæren fant to hull i livmoren og bukhinnebetennelse. Dette er ikke journalført.

Klager mener veterinær X har utøvet uforsvarlig virksomhet med hensyn på behandlingen som ble gitt, og ved sin bruk av assistent (medhjelper).

Klager stiller også spørsmål ved om det er foretatt justering av journalen for å dekke over feil som ble gjort.

Mattilsynet ber rettsrådet vurdere om veterinærbehandlingen som ble gitt er i samsvar med kravene i dyrehelsepersonelloven §§13 og 23.

Mattilsynet ber også rettsrådet vurdere om bruk av medhjelper i dette tilfellet er i strid med bestemmelsen i dyrehelsepersonelloven §§ 15 og 18, og om journalføringen er i henhold til bestemmelsen i § 24 om ordnede opptegnelser og journalforskriften.


Rettsrådets vurdering

I foreliggende tilfelle forelå det en sekundær inerti etter at to døde valper var forløst. Da eier og hund ankom klinikken, ble det ved røntgenundersøkelse påvist at det var igjen en valp i fødselsveiene. Tispen ble behandlet for sekundær inerti med oxytocin i en dose* som er høyere enn anbefalt i nyere veterinærlitteratur for slike tilstander. Det er angitt dosering på 1-2 internasjonale enheter (IE) og maksimalt inntil 4-5 IE ved inerti hos hund. Det er imidlertid i Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisinen angitt vesentlig høyere maksimaldoser (Doseringsintervallet er oppgitt 0,25 - 20 IE per hund). Rettsrådet vil bemerke at så høye doser ikke er i samsvar med nyere obstetrisk litteratur, og at en mengde på 5 IE uansett må anses å være svært høy til en liten rase som Pomeranian (kroppsvekt 2-2,5 kg). Til små hunder bør man velge den laveste doseringen. Bruk av for høye doser oxytocin kan gi krampetilstander i livmoren med påfølgende ruptur.
Da det ikke hadde kommet noen valp, fikk hunden ifølge journalutskrift av 19.03.13 ny dose med oxytocin (0,5 ml) av veterinærens medhjelper på grunnlag av at eiers venninne kjente valp i fødselsveiene, men det eksakte tidspunktet for denne injeksjonen er usikker på grunn av ulike tidsangivelser i journalene. Denne injeksjonen resulterte i forløsning av en levende valp. Veterinæren har ikke journalført hvorvidt han undersøkte tispen klinisk da den kom inn, etter første oxytocininjeksjon eller før hjemsendelsen.
På grunnlag av den knappe operasjonsbeskrivelsen fra T veterinærvakt er det ikke mulig å angi hva som er sannsynlig årsak til de komplikasjoner som er beskrevet i T veterinærvakts journal.
Veterinær X benyttet medhjelper som er tilknyttet til klinikken. Rettsrådet har ut fra sakens opplysninger ikke grunnlag for å vurdere om vedkommende hadde fått tilstrekkelig opplæring slik dyrehelsepersonelloven § 15 krever ved bruk av medhjelper. Veterinæren var til stede og tilgjengelig på medhjelpers anmodning. Dyrehelsepersonelloven krever ikke at medhjelper er autorisert dyrehelsepersonell. Gitt at medhjelperen hadde fått tilstrekkelig opplæring, mener rådet at bruken av medhjelper var innenfor lovens rammer.

Rettsrådets konklusjon

Veterinær Xs journal er mangelfull når det gjelder tispens allmenntilstand og faglige vurderinger underveis i behandlingsforløpet. Hans mangelfulle journalføring er i strid med dyrehelsepersonelloven § 24 andre ledd om ordnede opptegnelser og journalforskriften § 4. Rettsrådet finner det dokumentert at journalen er endret uten at veterinær X har redegjort for årsaken til dette.

Rettsrådet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om medhjelperen hadde fått tilstrekkelig opplæring. De oppgaver medhjelperen utførte i dette tilfellet, var etter sin art imidlertid ikke i strid med dyrehelsepersonelloven § 15.

Ut fra en samlet vurdering mener rettsrådet at veterinær X ikke har handlet i strid med dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.