Sak nr. 1571 Sak nr. 1571: Hund – epilepsi etter narkose

Kategori
119
Dyr
115
År
2013
Referansesaker

Sak nr. 1571: Hund – epilepsi etter narkose

Eier av boxer tispe, L, født 17.07.06, A, oppdaget to små kuler i huden ved hundens ene albue i juni 2012.

I november 2012 oppdaget eieren en ny liten kul ved den andre albuen og bestemte seg da for å få undersøkt disse hevelsene nærmere. Veterinær X ved R Smådyrklinikk undersøkte hunden den 20.11.12. Veterinæren anbefalte å fjerne hudsvulstene kirurgisk, men eier var skeptisk til operasjon. Det ble likevel besluttet å utføre operasjonen, og eieren ga beskjed om å bruke så lav dosering av medisiner som mulig.

Operasjonen med fjerning av svulstene og epulis varte ca. en time og ble utført med sedasjon (dexmedetomidin og butorfanol) og lokalbedøvelse (lidokain). Deretter ble pasienten flyttet slik at tannrøntgen kunne utføres. I denne forbindelsen ble det gitt anestesimiddel, propofol i.v. Eieren bemerket at hunden våknet opp sent etter narkosen (30 minutter).

Neste dag (21.11.12) var hunden fortsatt slapp, men spiste og drakk normalt. Midt på dagen fikk hunden rykninger i hodet og det skummet fra munnen. Eier tok kontakt med veterinær Y ved R Smådyrklinikk, og det ble avtalt å se det hele an fordi symptomene kunne skyldes kvalme og ubehag etter narkosen og operasjonen. Klokken 02.00 om natten den 22.11.12 fikk hunden et krampeanfall som varte i ca. 30 sekunder. Det ble avtalt å la hunden være i ro, og at eier skulle komme med den til klinikken om morgenen. Hunden hadde ytterligere fem anfall om natten og fikk også et anfall da den den var på klinikken. Dette ble observert av veterinær X, som også journalførte: «sterk mistanke om epilepsi, sannsynligvis satt i gang av narkose/operasjon». Hunden fikk beroligende legemiddel i form av en stikkpille (diazapam), og veterinæren ville avvente videre medisinering og eventuell MR undersøkelse.

Om lag en måned etter operasjonen fikk hunden nye kraftige epileptiske anfall, og den ble avlivet den 27.12.12 av dyrevernmessige årsaker. Veterinær X skrev i attest av 18.12.12 at episodene med epileptiske kramper trolig ble utløst av anestesien ved operasjonen 20.11.12.

Eier klager på operasjon og veterinærbehandling utført den 20.11.12. ved R Smådyrklinikk ved veterinærene X og Y. Eieren mener at hun var skeptisk til en operasjon, men at veterinær X beroliget henne og forklarte hvorfor det var gunstig å fjerne kulene i tilfelle de skulle være ondartede. Eier klager også på at veterinæren ikke forklarte om dosering og type narkosemidler som finnes på markedet for sensitive hunder, og at han heller ikke spurte/tilbød oksygentilførsel under operasjonen.

På bakgrunn av dette har eieren har to hovedspørsmål
Kunne det ha blitt oppdaget på forhånd at hunden L var disponert for epilepsi?
Hva burde/kunne ha blitt gjort annerledes?

Rettsrådets vurdering

Epilepsi er en symptomatisk diagnose som kan skyldes flere sykdomstilstander, og det kan også foreligge en arvelig disposisjon for enkelte typer epilepsi. Boxer er en rase som er genetisk disponert for epilepsi. Det behøver ikke være noen motsetning mellom hundens fysiske kapasitet og en eventuell disposisjon for å utvikle epilepsi. Det er heller ingen kliniske parametre som kan indikere en pasients risiko for epilepsi. Hunden fikk i dette tilfelle legemidler som ga en lett sedasjon og en kortvirkende injeksjonsanestesi. Rådet finner ikke grunnlag i veterinærmedisinsk litteratur for å hevde at noen av disse legemidlene i seg selv skal kunne framkalle epilepsi. Forhold i tilknytning til sedasjonen og endringer i fysiologiske forhold under operasjonen kan utløse epilepsi hos hunder med en underliggende disposisjon for epilepsi.

Veterinær X presiserer i sin redegjørelse at hunden pustet helt normalt og fint under den lette sedasjonen, og at det ikke på noe tidspunkt ble vurdert at hun trengte ekstra oksygentilførsel. Eier påpeker at hunden syntes å ha en sen oppvåkning, men en oppvåkningstid på 30 minutter er ikke uvanlig etter sedasjon med legemidler som ble brukt i dette tilfellet. Rettsrådet vil imidlertid påpeke at det er kritikkverdig at det ikke foreligger anestesijournal, og at journalen for øvrig er meget knapp, blant annet med bruk av ikke entydige forkortelser for legemidler.

Rettsrådets konklusjon

Ut fra de foreliggende opplysninger kan rettsrådet ikke finne at veterinær X kan lastes for at hunden utviklet epilepsi etter operasjonen. Han har således ikke handlet uforsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet da han opererte hunden den 20.11.12. Ved sin mangelfulle journalføring har veterinæren imidlertid brutt journalforskriften § 24 andre ledd.