SAK NR. 1570: HUND – KOMPLEKST SYKDOMSBILDE

Kategori:
119
Dyr:
115
År:
2013
Referansesaker:
SAK NR. 1570: HUND - KOMPLEKST SYKDOMSBILDE

Rettsrådets uttalelse:

Eier hadde vært sporadisk kunde ved R Smådyrklinikk siden 1994. Den 30.03.12 oppsøkte hun klinikken med ”L”. Bakgrunnen for konsultasjonen var en brukket tann, og denne ble trukket etter at røntgenundersøkelsen viste ”noe oppklaring”. Veterinæren påpekte at hundens slimhinner var litt bleke, og det ble derfor foretatt blodanalyse, samt grundig palpasjon av buk. Ved bukpalpasjon ble det påpekt en hasselnøttstor struktur som ikke ble nærmere identifisert ved palpasjonen eller påfølgende bukrøntgen. Funnet ble anmerket i journal og utskrift som eier fikk med seg. Resultatet av blodprøvene forelå to dager etter. Grunnet en forhøyet verdi av alkalisk fosfatase, anbefalte veterinæren kontrollblodprøve om noen måneder. Hunden var inne til kontroll den 12.07.12, og resultatet av blodprøvene viste at verdien av alkalisk fosfatase var gått noe ned, men var ennå ikke normal. I veterinærens redegjørelse datert 04.07.13 ble hunden beskrevet som klinisk frisk på dette tidspunktet. Ifølge blodprøvesvar datert 16.07.12 viste blodverdiene polycytemi med umodne røde blodlegemer.

Ved konsultasjon den 09.08.12 ønsket eier å sjekke en kul lokalisert på hundens brystvegg. Finnålsbiopsi av kulen viste kun fettceller. Hunden ble også undersøkt for et akutt øyeproblem (uveitt) som dagen i forveien hadde blitt sjekket og behandlet ved akuttvakten på S Dyreklinikk. Informasjonen til eier fra S Dyreklinikk var at uveitten kunne være allergisk betinget/immunmediert. Ved kontroll den 09.08.12 var øyeforandringene ikke lenger synlige, og det ble journalført at begge øyne var normale.

”L” ble undersøkt og vaksinert ved R Smådyrklinikk 13.12.12.

Ved konsultasjoner den 04.04.13, 09.04.13 og 11.04.13 ble hunden undersøkt og behandlet for halthetsproblemer i høyre forben. Halthetsbildet endret seg fra moderat smerte høyre forben, til tydeligere smerte. Veterinær X foretok røntgenfotografering av begge albuer den 04.04.13 og den 11.04.13 ble det tatt røntgenbilder av forben og av hals/thoracal virvler. På røntgenbilde påviste veterinæren en liten påleiring på virvel hals/thoracal.

Ved denne konsultasjonen påpekte eier også at hundens bukomfang virket noe forstørret, og veterinæren palperte et appelsinstort legeme i buken. Veterinæren mente funnet kunne knyttes til hundens milt, og sammenholdt funnet med det som ble funnet ved bukpalpasjon og notert i journalen den 30.03.12. Det ble avtalt explorativ lapratomi neste dag. Ved oppmøte neste dag var hunden fortsatt preget av sedasjonen fra røntgenundersøkelsen dagen i forveien, og operasjon ble utsatt til mandag den 15.04.13. Hunden ble behandlet med antibiotika amoxicillin/clavulansyre (Synulox®) og smertestillende legemiddel carprofen (Rimadyl®).

I mellomtiden (natt til 14.04.13) presenterte eier hunden for vakthavende på S Dyreklinikk, fordi hunden hadde blitt mer urolig, pesende, og hadde utviklet en hevelse i høyre haseledd, samt reaksjon i lymfeknuten på dette benet. Veterinæren på vakt mente hundens haltheter kunne skyldes en allergisk leddbetennelse (immunmediert polyartritt). I journalen fra S Dyreklinikk datert 14.04.13 beskrives «Tentativ diagnose: Bakteriell artritt som følge av septisk fokus andre steder i kroppen (milt, pancreas, hjerteklaff)» På ultralyd så veterinæren en forstørret milt. Behandling med smertestillende legemiddel tramadol (Tramadol®) og antibiotika doxicillinhyklat (Ronaxan®) ble igangsatt ved S Dyreklinikk.

Operasjonen ble gjennomført som planlagt mandag den 15.04.13, og milten ble fjernet. Histopatologisk diagnose i ettertid: Pyogranulomatøs nekrotiserende splenitt med markert extramedullær haematopoesis (oversatt fra engelsk). Det ble tatt blodprøve for påvisning av antistoffer fra eventuell infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi (Borreliose). Resultatet av denne prøven var negativ. Ved oppfølgende besøk den 22.04.13 var forandringene i høyre bakben ikke lenger til stede, men hunden avlastet nå venstre bakben. Generell allmenntilstand var svekket, og hunden var smertepreget. Eier og veterinær diskuterte livskvalitet, og veterinæren skriver i sin redegjørelse at ”symptombildet tyder sterkt på en polyartritt”. Henvisning til ortoped/CT ble vurdert. Det ble gitt en injeksjon med kortison (Prednisolon®) for å se om dette betennelsesdempende legemiddelet kunne påvirke symptombildet.

Den 23.04.13 valgte eier å presentere hunden for T Dyreklinikk v/veterinær Y. Etter en utredning der, konkluderte han at diagnosen IMPA (immunmediert polyartritt) var sannsynlig. I journalen ble det notert: ”mulig sekundært til svulst i milt men antageligvis idiopatisk”. Y vurderte prognosen som avventende til dårlig for at hunden skulle bli helt frisk. Eier ønsket å diskutere videre behandling med sin mann. Påfølgende dag hadde veterinær Y en lengre diskusjon med eier om prognosen. Da veterinær Y ringte eier senere samme dag, informerte eieren om at de hadde valgt å avlive hunden på R Smådyrklinikkk.

Journalen fra R Smådyrklinikk 24.04.13 er kortfattet, men beskriver at hunden sannsynligvis ikke ville få et liv med tilfredsstillende kvalitet, og at avlivning ble foretatt. Veterinær X redegjør i ettertid for at beslutningen ble tatt etter en lengre diskusjon og vurdering sammen med eier.

Hundens eier, A, klager på veterinær X ved R Smådyrklinikkk. Eiers klagepunkter kan i hovedsak sammenfattes slik:
Klage på manglende oppfølging av palpasjonsfunn i hundens buk den 30.03.12
Klage på hardhendte undersøkelsesmetoder
Manglende empati fra veterinærens side
Forhastet beslutning om avlivning

Rettsrådets vurdering

Rettsrådet vil innledningsvis bemerke at opplysningene i saken er basert på en kortfattet sykehistorie, samt lengre redegjørelser fra både eier og veterinær. Det er på flere punkter betydelig avvik mellom eiers og veterinærs opplevelse av konsultasjonene og hva som ble kommunisert.

Manglende oppfølging av palpasjonsfunnet ved første konsultasjon 30.03.12

Funn av unormale strukturer ved bukundersøkelse bør generelt følges opp, selv om funnet ikke direkte kan relateres til bakgrunnen for konsultasjonen. Veterinæren beskrev et funn, og klarte ikke å identifisere funnet ytterligere ved røntgenbilde. De hematologiske verdiene fra blodprøven tatt ved dette besøket var normale, men det var avvik i biokjemiske parametre (alkalisk fosfatase). Ved ny blodprøve ved det oppfølgende besøk den 12.07.12 var avviket i verdien for alkalisk fosfatase redusert. I de hematologiske verdiene var det derimot et avvik som ikke er påpekt av veterinæren. Disse avvikene, sammen med det tidligere funnet av en hasselnøttstor kul ved bukpalpasjon, burde vært fulgt opp ved senere besøk og kunne da ha utløst ytterligere undersøkelser med f. eks. ultralyd og evt kombinert med ultralydguidet biopsi. En akutt uveitt i august 2012 kunne også henledet oppmerksomheten på at hunden hadde et bakenforliggende problem.

Det er i ettertid antydet en mulig sammenheng mellom den voksende kulen i hundens milt og utvikling av polyartritt, jf journal fra S Dyreklinikk. Det gikk lang tid fra undersøkelsen 30.03.12 fram til hundens akutte problemer i april 2013. Det er i ettertid ikke mulig å fastslå om en operasjon kort tid etter 30.03.12 ville ha eliminert de problemene som oppsto i april 2013.

Klage på hardhendte undersøkelsesmetoder

Dyp bukpalpasjon og provokasjon av leddsmerter på stor hund kan fremstå som om det brukes mye kraft. Rådet har ikke opplysninger i saken som tilsier at veterinæren har benyttet unødig mye kraft ved sine undersøkelser.

Manglende empati fra veterinærens side

Rådet har ikke grunnlag for å uttale seg om kommunikasjonsformen mellom eier og veterinær. Det er tydelig at det har vært en omfattende kommunikasjon, og redegjørelsene i ettertid fra eier og veterinær beskriver ulik oppfatning av hvordan denne kommunikasjonen har vært.

Forhastet beslutning om avlivning

Det synes å ha vært enighet blant involverte parter om at hunden hadde et komplekst og alvorlig problem. Eier brukte en del tid forut for beslutningen og konsulterte også andre veterinærer, og veterinær X har i sin journal begrunnet sin anbefaling. Hundens tilstand forverret seg tydelig på kort tid i april 2013, og det var dårlig respons på igangsatt behandling. Rådet har derfor ikke opplysninger som tilsier at beslutningen om avlivning var forhastet.

Rettsrådets konklusjon

Rådet finner i all hovedsak ikke grunnlag for å kritisere den behandling og oppfølging veterinær X har gitt hunden. Rettsrådet mener imidlertid at funnet av en hasselnøttstor kul ved bukpalpasjon sammen med avvik i blodbildet burde vært fulgt opp ved senere besøk. Rettsrådet vil likevel ikke anse dette som et så alvorlig forhold at det kan karakteriseres som uforsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23.