Etter få minutter satt hunden på trappa og pep, og eier mente det var brudd i en fot og kontaktet derfor veterinærvakten som denne dagen var veterinær X ved R Smådyrklinikk. Ifølge røntgenbildet ble det påvist fraktur av distale radius og ulna i venstre framben. Hunden ble operert ved innsett av 2 mm margnagle som gikk ut i øvre carpalleddavdeling. Det ble deretter satt på en støttebandasje.
Den 05.12.12 ble stingene fjernet ved S Dyreklinikk, og veterinæren der la på en støttebandasje fra albuen til distalt for carpus. Den 07.12.12 oppdaget eier skjevstilling av foten. Hun kontaktet derfor T Dyresenter som undersøkte hunden. Røntgen viste valgusstilling på bruddstedet, og at margnaglen var bøyd. Veterinæren la på en immobiliserende støttebandasje og anbefalte eier å kontakte R Smådyrklinikk som hadde utført operasjonen.
Ved R Smådyrklinikk ble reoperasjon utført, og samme operasjonsteknikk ble valgt. I tillegg ble det det lagt på en støttebandasje med gipsskinne fra albuen og ned til poten. Ved kontrollen den 24.01.13 ble det ifølge journalen registrert at bruddet var helt avhelet, og margnaglen ble fjernet. Det ble lagt på ny bandasje med støtteskinne. Ved kontrollen den 06.02.13 ble skinnebandasjen fjernet. Det ble da registrert at albue- og carpalledd var stive etter åtte ukers immobilisering. Eier ble instruert i å utføre fysioterapi på foten hjemme.
Eier reiste samme dag til T Dyresenter for å få deres syn på situasjonen. Ifølge eier registrerte de skjevhet, muskelatrofi og senekontraksjon i foten. Røntgenbildet var uten vesentlig anmerkning. Hunden brukte ikke foten (5° halt), og hadde flere trykksår etter bandasjering.
Eier beskriver at hunden senere lekte med en annen hund og tok dårlig støtte på foten etter dette, og benet ble skjevere. Eier tok da hunden tilbake til T Dyresenter ved to anledninger, den 22.02.13 og den 12.03.13. I journalen beskriver veterinær Y røntgenforandringene av det tidligere bruddet som non-union.
Eier tok deretter kontakt både med U Dyreklinikk ved veterinær Z for å få røntgenbildene vurdert, og med veterinær X ved R Smådyrklinikk som hadde operert hunden to ganger. Sistnevnte mente at eier selv måtte dekke utgifter ved ny operasjon. Kontrollrøntgen ble tatt ved siste besøk ved T Dyresenter den 22.04.13. Røntgenbildene viste fremdeles non-union av bruddet og akseavvik.
Eier A har flere konkrete spørsmål knyttet til behandlingen og etterbehandlingen:
Operasjonsmetoden
Reoperasjon med samme teknikk
Forsvarlighet ved immobilisering av benet i 2 måneder
Skulle man ha benyttete mer støtte ved første gangs operasjon?
Forsvarlighet av å fjerne støtteskinne ved fjerning av stingene
Hvorfor en intramedullær (IM) pinne ble bøyd
Hvorfor metoden med IM pinne ble brukt i radius
Hvorfor samme metode blir brukt ved reoperasjon
I tillegg ønsker eier en vurdering av økonomisk erstatning fra R Smådyrklinikk.
Rettsrådets vurdering
Rådet vil innledningsvis bemerke at det ikke tar stilling til eventuelle økonomiske forhold mellom partene og uttaler seg ikke om eventuelle erstatningskrav.
Rådet vil uttale seg om de forhold som eier reiser i de overnevnte spørsmål.
1. Operasjonsmetoden
Generelt blir metode for operasjon av frakturer valgt i forhold til knokkel, frakturtype, hundens alder, vekt og aktivitetsnivå. Veterinærens erfaring og eiers økonomi kan også influere på valget av metode. Margnagling er i seg selv en faglig akseptabel kirurgisk metode, men krever bruk av støtteskinne. I dette tilfellet valgte veterinæren å bruke én margnagle uten å bruke en immobiliserende bandasje med skinne i tillegg. Rådet mener at denne løsningen ikke var faglig tilfredsstillende.
2. Reoperasjon med samme teknikk
Da det oppsto komplikasjoner med refrakturering kort tid etter første operasjon, burde veterinæren ha vurdert hvorfor refrakturering skjedde. Strategien i dette tilfellet var å bruke samme metode, men i tillegg immobilisere ved bandasje med skinne. Dette ble gjort i samråd med eier. Rettsrådet mener operasjonen på dette tidspunkt burde vært utført ved hjelp av osteosyntese med plate og skruer. Dersom veterinæren ikke så seg i stand til å utføre denne metoden burde han ha henvist til annen klinikk med mer kompetanse og erfaring på dette området.
3. Forsvarlighet ved immobilisering av benet i 2 måneder
Selv om veterinæren mente at bruk av plater og skruer hadde negative sider, så er det også negativt å foreta immobilisering av beinet i lang tid med skinne i tillegg slik det ble gjort på dette tidspunktet. Immobilisering av ledd (albue og carpus) i to måneder hos en ung hund er svært uheldig. Det kreves da lang rehabiliteringstid med fysioterapi.
4. Skulle man ha benyttet mer støtte ved første gangs operasjon?
Ja, se punkt 1.
5. Forsvarlighet av å fjerne støtteskinne ved fjerning av stingene
Dersom bruddet hadde vært avhelet, ville det ikke være uforsvarlig å fjerne støtteskinne samtidig med fjerning av stingene. Det er imidlertid usannsynlig at bruddet var avhelet på tidspunktet for fjerning av stingene, noe de vedlagte røntgenbildene også viser.
6. Hvorfor en intramedullær (IM) pinne ble bøyd
Bruk av kun én relativ tynn pinne i radius gir for dårlig stabilisering og en må da bruke ytterligere immobilisering med skinnebandasje for å unngå belastning på bruddstedet, jamfør punkt 1. Det skal relativ liten belastning til for å bøye en 2 mm stålpinne.
7. Hvorfor metoden med IM pinne ble brukt i radius?
Se punkt 1 og 2.
Behandling av brudd ved bruk av plater/skruer har den store fordel at leddfunksjonen og muskelfunksjonen beholdes under helingstiden, og hunden kan bruke benet hele tiden. Derfor er dette metode som bør velges ved denne type brudd av radius/ulna på hunder av en slik rase, størrelse og alder.
Rådets konklusjon
Rådet mener at veterinær X ved R Smådyrklinikk har handlet uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 da han re-opererte hunden ved margnagling. Ved dette har han også påført hunden unødig lang behandlingstid.