Sak nr. 1560 Sak nr. 1560: Hest - nødhjelp - kolikkbehandling

Kategori
245
Dyr
97
År
2013
Referansesaker

Sak nr. 1560: Hest - nødhjelp - kolikkbehandling

Mattilsynet, Regionkontoret for …, har i brev 19.03.13 bedt rettsrådet vurdere tre ulike forhold / episoder knyttet til veterinær X. Rettsrådet bes vurdere om veterinæren i følgende tre konkrete tilfeller har brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet:

Rettsrådets uttalelse:


Sak 1)
Som vakthavende veterinær på stordyrvakt ikke rykket ut til et tilfelle av syk hest den 24. mars 2012.

Sak 2)
Som vakthavende veterinær på stordyrvakt ikke rykket ut til et tilfelle av syk hest den 25. mars 2012.

Sak 3)
Kolikkbehandling av hest den 11.01.13.

Rettsrådet er under sak 1) og 2) særskilt bedt om å vurdere hvorvidt det var kritikkverdig å ikke møte på disse sykdomstilfellene, og om veterinæren burde visst at disse hestene var alvorlig syke.

Under sak 3) bes rettsrådet vurdere hvorvidt det er forsvarlig å delta på stordyrvakt uten å forsøke å rektalisere hesten eller ha med utstyr for å legge ned nese-/svelgsonde.

De tre ovennevnte saksforholdene er, sammen med dokumentasjon fra nasjonalt tilsynsprosjekt 28.09. 12, under vurdering hos Regionkontoret for en mulig advarsel til veterinæren.

Ut fra nevnte tilsynsrapporter og oppfølgende saksdokumentasjon har Mattilsynet funnet brudd på kravene til dokumentasjon av egen veterinærvirksomhet samt brudd på krav om rapportering av legemiddelbruk i stordyrpraksis.

Dyrehelsepersonelloven § 34 gir veterinærmyndighetene hjemmel for å ilegge advarsel for pliktbrudd etter loven.

Rettsrådets kommentar til forhold som berøres av dyrehelsepersonelloven § 34:
Rettsrådet har ikke tilstrekkelig grunnlag i foreliggende saksdokumentasjonen for å vurdere om veterinæren bør ilegges advarsel, og uttaler seg derfor bare om de faglige forholdene i de konkrete sakene.


Sak 1) - Stordyrvakt 24. mars 2012

Hesteeier A ringte vakthavende veterinær, X, vedrørende sin bekymring for en syk ponni. Veterinæren hadde, ifølge opplysninger gitt til Mattilsynet, blitt oppringt om denne hesten. Han hadde oppfattet at hesten hadde blitt sluppet sammen med andre hester ute, og at det hadde blitt en del slåssing mellom hestene. Hesten hadde gått ute i 4-5 dager og var blitt halt. X anbefalte å gi ponnien legemiddelet vedaprofen (Quadrisol Pfizer vet (R)). Dette ble rekvirert fra apoteket uten at hesten ble undersøkt av veterinæren. Veterinæren ba A ringe tilbake i løpet av ettermiddagen om hesten ikke ble bedre. Det ble videre avtalt at hesten skulle sendes til R Hesteklinikk to dager etter, den 26.03.12, dersom den ikke ble bedre. Hesten døde den 24.03.12 om kvelden uten at veterinær X hadde hørt noe mer fra eier.

Rettsrådets vurdering og konklusjon

Det foreligger ikke opplysninger om hvor halt og slapp hesten eventuelt var. A har til Mattilsynet opplyst at hun ba om veterinærhjelp og forklarte om sin bekymring for en syk hest. Ut fra veterinærens redegjørelse for telefonsamtalen med A opplyste hun at hesten var halt og hadde vondt for å gå. Veterinæren valgte å forskrive legemiddelet Quadrisol. Ut fra forskrivning av dette legemiddelet kan det virke som om veterinæren oppfattet det slik at halthet/smerte hos hesten etter påført traume, var hovedgrunnen til at hesten hadde vondt for å gå.

En hest som er halt etter en eventuell sparkskade fra en annen hest, kan for eksempel ha et perforerende sår inn til et ledd, eller en fissur i en knokkel, noe som krever umiddelbar behandling. I og med at hesten hadde vondt for å gå, kunne også hestens tilstand skyldes andre forhold enn traumatiske skader. Rettsrådet vil derfor på generelt grunnlag bemerke at veterinærer ikke skal forskrive smertestillende og betennelsesdempende legemidler i tilfeller der sykdomstilstanden er uavklart. Det foreligger ikke opplysninger om hvor halt, syk eller skadet hesten eventuelt var fordi veterinæren ikke rykket ut for å undersøke hesten og heller ikke journalførte telefonsamtalen.

Rettsrådet vil på generelt grunnlag si at når en vakthavende veterinær får henvendelse om et sykt eller skadet dyr der eieren vil ha dyret undersøkt, skal veterinæren innenfor det som er rimelig i forhold til andre prioriterte oppgaver, eventuelt med hjelp fra kolleger, imøtekomme kravet og sørge for at dyret blir undersøkt.

Som følge av mangelfulle opplysninger knyttet til hva som ble kommunisert, har rettsrådet ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det foreligger brudd på dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet i dette tilfellet. Rettsrådet vil påpeke at manglende journalførlig av slike telefonhenvendelser om syke dyr er brudd på journalplikten i dyrehelsepersonelloven § 24 annet ledd og journalforskriften § 4.


Sak 2) - Stordyrvakt 25. mars 2012

Hesteeier B opplyste i telefon til Mattilsynet at han søndag den 25.03.12 ringte vakthavende veterinær X vedrørende en Shetlandshest på 14 år, kjønn ukjent, «som lå rett ut». Han hadde fortalt til veterinæren at « hesten lå og tunga hang langt ut av kjeften». Hesten hadde ligget det meste av dagen, og den hadde forsøkt å drikke vann. Veterinæren skal angivelig ha svart at han fikk se det an til neste dag. Veterinær X opplyste til Mattilsynet at han ikke kan huske hva som ble sagt på telefonen til B etter en travel vakthelg. Hesten ble avlivet av veterinær Y mandag morgen den 26.03.12.

Rettsrådets vurdering og konklusjon
I dette tilfellet var symptomene dramatiske og kunne være tegn på alvorlige lidelser som for eksempel stivkrampe, kolikk og krysslammelse. Slike symptomer er så alvorlige at vakthavende veterinær plikter å yte nødhjelp i henhold til dyrehelsepersonelloven § 14. Det å ikke møte opp til en liggende hest med de beskrevne symptomer er også et brudd på dyrehelsepersonelloven §23 om forsvarlig virksomhet.



Sak 3) Kolikkbehandling av hest 11.01.2013

Den 11.01.13 ble vakthavende veterinær oppringt om en hest som hadde blitt brått dårlig igjen, etter at den hadde hatt forstoppelseskolikk og var behandlet for dette to dager tidligere. Veterinær undersøkte hesten og fant at den var nedstemt, hadde forøket puls, rektaltemperatur 39,4°C, og normale auskultasjonsfunn over bryst og buk. Veterinæren hadde ikke med seg nese/svelgsonde og undersøkte heller ikke hesten rektalt. Han behandlet hesten med smertestillende og betennelsesdempende legemiddel flunixin meglumin (Finadyne®, 15 ml) og antibiotikum (Penovet®, 40 ml), og fulgte opp første behandling ved etterbehandling med antibiotikum (Norodine ®pasta 5 x 52 g) og det betennelsesdempende og smertestillende legemiddel vedaprofen (Quadrisol® pasta, 30 ml).

Rettsrådets vurdering og konklusjon

Kolikk hos hest er en alvorlig og livstruende tilstand som krever rask og adekvat behandling. Det er svært viktig å undersøke hesten for å fastslå hvilken type kolikk den har, for å kunne gi adekvat behandling. I en slik undersøkelse inngår både forsøk på evakuering av mageinnhold, eventuell peroral behandling med flytende parafin, og undersøkelse av tarmavsnitt ved rektalisering. Behandling med smertestillende og betennelsesdempende legemidler uten at slike undersøkelser er gjort, kan maskere en forverring av symptomene, bidra til sjokkutvikling og dermed i verste fall medføre hestens død. Det å ha veterinær akuttvakt på store dyr og ikke forsøke å rektalisere eller ha utstyr for å legge ned en nese-svelgsonde på en hest med kolikk, er uforsvarlig. Rettsrådet mener dette er et brudd på dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.