SAK NR. 1557: HEST – «HORNERS SYNDROM» ETTER INJEKSJON

Kategori:
119
Dyr:
97
År:
2013
Referansesaker:
SAK NR. 1557: HEST – «HORNERS SYNDROM» ETTER INJEKSJON

Saken gjelder en varmblods traver vallak, L født i 2007. Den 26.01.12 ble det tatt en blodprøve av hesten av veterinær X. Foranledningen for blodprøven er ikke notert i journalen, men blodprøven viste en hemoglobinverdi, hematokrittverdi og antall røde blodlegemer noe under normale nivåer.

Det ble besluttet å gi hesten B-vitaminer, og den 27. og 30.01.12 fikk hesten injeksjoner med legemiddelet Biodyl. Den fikk 40 ml intravenøst den 27.01.12, men mengden den fikk 30.01.12 er ikke notert i journalen. Det er ikke beskrevet at hesten fikk noen lokal reaksjon rundt injeksjonsstedet. Hesten utviklet senere Horners syndrom og strupepiping, slik det er opplyst i journal av 26. 03.12 fra X.

Klagers advokat stiller følgende spørsmål til rettsrådet:

«Det første spørsmålet som er interessant er om preparatet Biodyl er allment godkjent for å kunne benyttes til denne type behandling. Finnes det opplysninger som tilsier at preparatet Biodyl ikke skulle vært benyttet ved denne type behandling, eller om det skulle vært gjort på en annen måte».

Rettsrådets vurdering

Legemiddelet Biodyl har ikke markedsføringstillatelse i Norge. Det er imidlertid et internasjonalt vitamin- og mineralpreparat godkjent til bruk på hest. Biodyl er handelsnavnet legemiddelfirmaet Merial benytter for et mineral- og vitaminrikt tilskudd som brukes til dyr. Det er markedsført i to ulike formuleringer, pulver for tilsetning til drikkevann (ikke reseptbelagt) og injeksjonspreparat. Injeksjonsløsningen selges over disk i noen land og som veterinært legemiddel i andre land.

Ved behandling av hest i Norge er det ikke uvanlig å bruke legemidler som ikke har markedsføringstillatelse eller er omtalt i den veterinære felleskatalogen. Legemiddelet kan skaffes på spesielt godkjenningsfritak gjennom søknad til Statens legemiddelverk.

Rettsrådet mener det ved påvist lav blodprosent er faglig forsvarlig å benytte injeksjonspreparater som inneholder vitamin B 12.

På generelt grunnlag vil rettsrådet påpeke at når en veterinær benytter veterinære legemidler som ikke har markedsføringstillatelse til angjeldende dyreart i Norge, pålegger det veterinæren særlig aktsomhet og kjennskap til legemiddelet, dets indikasjoner, virkninger og bivirkninger.

«Det andre spørsmålet er om en profesjonell i det hele tatt skal gjøre en slik feil. Det er en feil når nerven blir skadet under injeksjonen. Dette er en feil i seg selv. Spørsmålet er om det er uaktsomt eller et uhell som skjer ofte og som ut fra en streng aktsomhets norm allikevel kun må anses som et uhell og ikke uaktsomhet, ved at man ikke har vært aktpågivende nok i forbindelse med injeksjonen».
Rettsrådets vurdering

En intravenøs injeksjon på en hest er et dagligdags foretagende i hestepraksis og må regnes som en ren rutine for en erfaren veterinær. Det er svært usannsynlig at en kan treffe to nerver og skade dem slik som beskrevet av eiers advokat. Selv ved en korrekt utført intravenøs injeksjon kan det oppstå en venebetennelse (tromboflebitt) som sekundært kan gi nerveskade. Horners syndrom er komplikasjon som i sjeldne tilfelle kan forekomme etter intravenøse injeksjoner. Horners syndrom kan også oppstå uten noen påvisbar årsak. Hesten fikk i dette tilfellet Horners Syndrom noen måneder etter injeksjonen. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom injeksjonen og komplikasjonen som oppsto etter så lang tid. Dersom det likevel var en sammenheng, mener Rådet at det i dette tilfellet må betraktes som et hendelig uhell.

Rettsrådets konklusjon

Rådet mener at veterinær X ikke har opptrådt uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet ved sin behandling og injeksjonsprosedyre da hun behandlet hesten L med Biodyl.

*************

Advokat A ba om en ny vurdering av saken med anførsel om at det bl.a var lagt feil faktum til grunn for rettsrådets uttalelse.

Rettsrådets uttalelse:

Rettsrådet vil bemerke følgende til påstanden om at det er strid mellom det som er opplyst under rettsrådets vurdering og det som er sitert i veterinær Xs udaterte redegjørelse:

Horners syndrom skyldes skade på en gren av Nervus sympaticus til øyet. En slik skade kan ha mange årsaker:

Horner’s syndrome is associated with damage to the sympathetic innervation to the eye. The damage may have numerous causes, and may occur anywhere along the course of the nerve’s route from the brain to the eye. Thus Horner’s syndrome may be associated with (strictly in anatomical sequence – not probability) brain tumours, spinal cord injury in the neck, thoracic tumours such as lymphosarcoma, injuries to the neck from fighting, choke collar injury or difficult venipuncture, middle ear infections, and viral, immune mediated or idiopathic neuropathies. http://www.eyevet.ca/horner.html

En av årsakene kan være punksjon av venen («difficult venipuncture») i forbindelse med intravenøs injeksjon, men det kan være mange andre årsaker til en slik nerveskade. Når det gjelder såkalte iatrogene skader, som nålestikk, pleier prognosen å være god og symptomene heles. Om denne skaden oppsto som et stikk direkte i nerven, eller en påkjenning av nerven ved en betennelse i området, er derfor umulig å si. Dette oppstår sjelden når det gis intravenøse injeksjoner. Venen som brukes, ligger like under huden, og det er en rutinepreget og enkel prosedyre å behandle en hest intravenøst. En slik betennelsesreaksjon i veneveggen kan oppstå i løpet av et døgn. Det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet om det var selve punksjonen av venen (nålestikket) eller en betennelsesreaksjon i vevet etterpå som utløste lidelsen. I foreliggende tilfelle oppsto Horners syndrom ifølge Xs redegjørelse få dager etter injeksjonen. Dette er imidlertid ikke journalført av veterinær X.

Rettsrådet legger til grunn at Horners syndrom mest sannsynlig oppsto som en direkte følgeskade av den intravenøse behandlingen. Rettsrådet beklager at uttalelsen ble noe uklar når det gjelder tidspunkt for når de første symptomer på Horners syndrom oppsto. Det som imidlertid oppsto på et senere tidspunkt, var lammelse av stemmebåndet, som er en skade av Nervus recurrens. Disse to forholdene førte til avliving av hesten.

Rettsrådet vil påpeke at det ikke er mulig å si med sikkerhet at lammelse av stemmebåndet på venstre side (strupepiping) kan settes i sammenheng med nevnte injeksjon, men dette kan likevel ikke utelukkes. Det er kjent at både Horners syndrom og lammelse av stemmebåndet kan oppstå etter injeksjoner.

Rettsrådet mener, som det framgår av uttalelsen, at en nødvendig, rutinemessig og enkel prosedyre som å gi en hest medisiner intravenøst, ikke kan medføre at veterinæren har handlet uforsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23. Utfallet av behandlingen må tilskrives den risiko som forekommer ved all form for invasiv medisinsk behandling.

Etter disse presiseringer finner rådet ikke grunn til å ta saken opp til ny vurdering.