Sak nr. 1555 Sak nr. 1555: Søyer – fødselshjelp og medisinsk behandling

Kategori
245
Dyr
160
År
2013
Referansesaker

Sak nr. 1555: Søyer – fødselshjelp og medisinsk behandling

Mattilsynet, Regionkontoret for … mottok fra eier A klage på veterinær Xs behandling av småfe 28.04.12, 29.04.12 og 07.05.12. Mattilsynet ber i brev av 03.01.13 om en vurdering av sakene i henhold til dyrehelsepersonelloven § 13 om dyrehelsepersonells plikter og rettigheter og § 23 om forsvarlig virksomhet.

Rettsrådets uttalelse:

Det ønskes også en vurdering av veterinærens journalnedtegnelser, og hva som ble kommunisert til eier.

Rettsrådets vurdering
I alle sakene er det problemer med kommunikasjon mellom eier og veterinær, dels på grunn av at journalene er skrevet på engelsk, dels fordi forholdene beskrives som vanskelige hos vedkommende eier på grunn av eiers manipulering av søyene i forkant av behandlingene, og dårlige plassforhold i fjøset. Det er store avvik mellom partene i framstillingen av hendelsesforløpet i de tre sakene. Rettsrådet baserer seg på innsendt skriftlig materiale og har ikke anledning til å vurdere eller oppta muntlige vitneforklaringer.

Tilfelle 1:
Ifølge veterinærens journal ble han tilkalt til en 1 år gammel søye i fødsel den 28.04.12. Eieren hadde forsøkt å få ut et lam i to timer før han ringte veterinær. Søya var medtatt og hadde smerter, og fødselskanalen var tørr, med to bein presentert i vulva. Det var tegn til skader i fødselsveiene etter eiers manipulering, og de var tilgriset av skitt. Veterinæren vasket og desinfiserte området, forløste søya og fikk ut ett levende lam. Det var ikke flere lam i fødselsveiene. Søya ble behandlet med antibiotika. Ifølge eier sa veterinæren at lammet var dødt, og at han måtte kappe hodet av det for å få forløst lammet. Videre sa veterinæren at det var for dyrt å ta keisersnitt. Etter at lammet var kommet ut i live, måtte eier spørre veterinæren om å få antibiotika til videre behandling. Eier hevder også at det ikke var synlige fosterdeler i vulvaåpningen.

Det er stor diskrepans mellom veterinær og eier i beskrivelsen av hendelsesforløpet. Likevel synes veterinærbehandlingen nødvendig, og det som faktisk ble gjort, gav et tilfredsstillende resultat. Det er derfor vanskelig for rettsrådet å uttale seg om det i dette tilfellet var begått noen feil av veterinæren.

Tilfelle 2:
Ifølge veterinæren ble han den 29.04.12 tilkalt til ei søye som hadde vært i fødsel noen timer, og kasus presenterte seg med fosterdeler (to bein) ut av vulva. Alder på søya var ikke oppgitt. Søya var medtatt, og fødselskanalen tørr. Det var også her tegn til skade i fødselsveiene på grunn av eierens forsøk på fødselshjelp. Fødselskanalen var trang, og lammene var store. Veterinæren anbefalte keisersnitt, men eieren avslo. Veterinæren forløste søya og fikk ut to levende lam.

Eieren opplyste i sin redegjørelse at veterinæren også i dette tilfellet sa at lammet var dødt. Videre hevder eier at han selv måtte be veterinæren om å kjenne inn i fødselsveiene hos sauen om det var igjen flere lam, noe han gjorde, og fikk da ut et levende lam til. Eieren hevder at det etter at veterinæren var reist, kom ut enda et lam som var dødt. Videre hevder eier i sitt tilsvar til veterinærens uttalelse at det heller ikke i dette tilfellet var synlige deler i vulvaåpningen. Videre hevder eier at veterinæren ikke anbefalte å ta keisersnitt.

Også her er det store forskjeller mellom eier og veterinær i beskrivelsen av hendelsesforløpet. Det er derfor svært vanskelig for rettsrådet å vurdere om det er begått noen feil av veterinæren. Dersom det var et lam igjen i søya, og søya ikke ble forløst, eller at veterinæren ikke kjente i søya etter at de to andre lammene var født, er dette svært kritikkverdig. Det er på dette punkt motsatte utsagn i veterinærens journal og i eierens skriftlige redegjørelse. I veterinærens journal står det «No signs of more lambs in uterus», noe som indikerer at han har undersøkt fødselsveiene og ikke påvist flere lam. Journalen er datert 29.04.12, samme dag som behandlingen ble foretatt, men det er vanskelig å si med sikkerhet ut fra dette journalsystemet at dette er den dagen journalen ble skrevet. Ut fra veterinærens journal slik den foreligger her, kan rettsrådet ikke se at det foreligger kritikkverdige forhold fra veterinærens side.

Tilfelle 3:
Veterinæren ble oppringt av eieren om en sau som hadde spist dårlig de siste fire dagene. Sauen hadde lammet for ca. tre uker siden. Han undersøkte søya den 07.05.12. Den hadde forstørrede lymfeknuter (ikke oppgitt hvilke) og var dehydrert. Ved auskultasjon av bryst var det indikasjon på væske i lungene, skurrende lyder. Buken var oppblåst og hard med ventrale blødninger. Det var åpning mellom vagina og rektum, og det ble påvist faeces i vagina. Sauen lå i sideleie og hadde rask respirasjon, og det kom slim og skum fra neseborene. Det syntes som om sauen hadde ligget slik en stund, grunnet hevelse i høyre side av kroppen og hodet, med hovent høyre øye. Antatt aspirasjonspneumoni og metritt, mulig sepsis og peritonitt. Veterinæren foreslo avlivning, noe eier aksepterte. Avliving ble foretatt.

Eieren hevder at veterinæren kom etter tre timers ventetid. Veterinæren hadde sagt at sauen var revnet innvendig, og at det var ingenting å gjøre. Det var også uenighet om sauen fikk andre medisiner før avliving. I sitt tilsvar til veterinæren skriver eier at sauen ble dårlig samme dag som veterinæren kom, og ikke hadde vært syk tidligere.

Også her er det uenighet om hva som ble kommunisert. Veterinærens avgjørelse om å avlive søya var riktig ut fra de symptomer og funn han oppgir i sin journal. Fordi søya ikke ble obdusert, er det ikke mulig for rettsrådet å angi hvor lenge søya kan ha vært i den tilstanden veterinæren fant henne i, da han kom den 07.05.12. Veterinær X gir ikke noen forklaring på hvorfor det tok tre timer før han kom til søya. Det går heller ikke fram om eier kommuniserte at dette dreide seg om en situasjon som krevde øyeblikkelig hjelp. Rettsrådet kan derfor ikke vurdere om tilfellet var i strid med dyrehelsepersonelloven § 14 om plikt til å komme snarest mulig, eller om det skyldtes at han var oppholdt i annen praksis som forhindret dette.

Rettsrådets konklusjon
Med så store avvik i beskrivelsen av hendelsesforløpene mellom partene i samtlige tilfelle finner rettsrådet det vanskelig å hevde at veterinæren handlet uforsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven §§ 13 og 23.