Bakgrunnen for henvendelsen er at selskapet har avslått krav om erstatningsutbetaling for en hund etter avlivning. Saken er klaget inn for Finansklagenemda.
Sakens bakgrunn
Hunden ”L”, Yorkshire Terrier, hann født 24.04.05, ble overtatt av eier A i mai 2007. Eier har siden da vært kunde ved R Dyrehospital, og hunden har vært behandlet av flere av hospitalets veterinærer. Hunden har vært til jevnlig helsesjekk, vaksinasjon og gjentatte tannbehandlinger. Den 02.09.08 fikk hunden kramper etter sedasjon med legemidlene medetomidin/butorphanol i forbindelse med tannrens. Situasjonen normaliserte seg raskt, men eier fikk time for videre utredning av hunden i september og oktober dette året, med veterinær X som ansvarlig veterinær. Utredningen inkluderte kontakt med Norges veterinærhøgskole (NVH), og senere ultralydundersøkelse av hunden ved NVH. Det ble ikke funnet noen sikker årsak til krampene, men ”småshunts” (portosystemisk shunt) ble ikke utelukket.
Videre i 2008 og 2009 ble det utført vaksinasjoner og tannrens. Tannrens ble utført under narkose med medetomidin/propofol denne gang uten problemer. Den 31.08.10 ble det i journalen anmerket ”Middels blåselyd hjertet. Rytmisk (ikke reg dette tidligere)”. Tannbehandling under narkose ble igjen gjennomført uten problemer, og det ble besluttet at bilyden på hjertet ikke skulle utredes videre. Etter dette var hunden ”L” inne til vaksinasjon 19.05.11, og det ble avdekket tannproblemer igjen. Behandling for dette ble utført av X den 21.06.11. Ifølge veterinærens journal ble det igjen utført tannrens uten at det ble observert tegn til anfall. Det ble imidlertid bemerket at hunden gjorde fra seg inne om natten, men at den ellers så ut til å ha et godt hundeliv.
Neste konsultasjon på klinikken var fem måneder senere, den 17.11.11, da det ble besluttet å avlive hunden av dyrevernmessige hensyn. I skademelding 22.12.11 til F Forsikring er det vedlagt ”sykehistorie” skrevet ut den 15.12.11. Journalens ordlyd fra konsultasjonen 17.11.11 er følgende:
”X. Tannvurdering vondt i munnen, sjekk øyet, vil gjerne høre om han er litt på overtid- ønsker 2 ord med X, evt trekk av tennene. Anamnese: Går ikke tur lenger, har lenge vært redusert, virker ikke å ha glede av livet. Kfr. Tidl.jm. Beh.: eutanasi av dyrevernmessige hensyn”
På grunnlag av den journalførte informasjon avslo F forsikring å utbetale erstatning etter de betingelser som er angitt i … (forsikringsvilkårene). Imidlertid fikk selskapet oversendt en ny ”sykehistorie” skrevet ut 26.01.12. Utskriften omhandler alle hundens journaler fra første konsultasjon den 29.05.07 og fram til hundens død. Journalen fra besøket den 17.11.11 har fått følgende ordlyd, etter samme innledende beskrivelse som utskriften av 22.12.11:
”Går ikke tur lenger, har virket sterkt redusert i flere mndr. Også mentalt. Livskvaliteten vurderes nå som permanent redusert. Tenner: et par molarer løse m betent gingiva. Dette er kun et tilleggsproblem. Leversituasjonen har progrediert. Ingen beh. mulig, kfr tidl. journaler. Beh: Eutanasi av dyrevernmessige hensyn.”
F forsikring ønsker svar på følgende syv spørsmål:
Er endringen i hundens sykehistorie etter rådets syn i strid med forskrift om journalføring for dyrehelsepersonell?
Anser rådet endringene i hundens sykehistorie å være i tråd med god veterinærfaglig yrkesetikk?
Anser rådet at den seneste versjonen av hundens sykehistorie bør inngå i bevisvurderingen?
Er det etter rådets syn overveiende sannsynlig at hunden i november 2011 måtte avlives som følge av at hundens leversituasjon har progrediert?
Er det etter rådets syn overveiende sannsynlig at hunden i september 2008 led av en leversykdom som ikke lot seg behandle?
Finner rådet det sannsynliggjort at hunden i tidsrommet 2008-2011 (etter at den hadde vært utredet hos NVH) er utredet med tanke på å behandle den for sykdom eller skade? I så fall, hvilken og på hvilken måte? Rådet må gjerne kommentere FinKn-saksbehandlers kommentarer i brev av 9. oktober 2012 også (vedlegg 13) (Mistanke PSS, Portosystemie shunter, Hypo- og/eller hyperglykemiårsak, tannproblemer etc.).
Finner rådet det sannsynliggjort at hunden led av en sykdom som er erstatningsbar etter forsikringsvilkårene? Se vedlagte vilkår. Det er vilkårene for forsikringen … som er relevante.
Rettsrådets vurdering
Rådet vil innledningsvis knytte noen kommentarer til forskrift av 20.02.2006 nr. 229 om journal for dyrehelsepersonell (journalforskriften).
Dyrehelsepersonell har etter forskriftens § 3 plikt til å føre journal i samsvar med kravene i § 4 og § 5. En journal skal inneholde en samling av de opplysninger som fremkommer i anamnese, symptomer og behandling. Journalen skal gi tydelig informasjon om forskrevne medisiner, prøveresultater fra interne og eksterne analyser samt kommunikasjon med eier og andre involverte i dyrehelsehjelpen. En journal skal ferdigstilles så nær opp til aktuell behandlingsdag som mulig, jf. § 5 tredje ledd. Dyrehelsepersonell skal av eget tiltak rette journalen dersom den inneholder feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger. Rettingen skal være etterrettelig, og skal dateres og signeres, jf. forskriftens § 8.
En journalutskrift er en oversiktlig utskrift av de opplysninger man er pliktig å føre etter § 4. Utskriften kan enten omfatte en enkelt dag, en aktuell sykdomsperiode eller alle datoer dyret har fått dyrehelsehjelp.
En journal som fyller forskriftens krav, vil etter sitt innhold gi forsikringsselskapet nødvendig og tilstrekkelig informasjon for å kunne behandle krav om utbetaling av erstatning.
I mange tilfelle vil en sykehistorie (anamnese) være identisk med innholdet i en journalutskrift. Avhengig av formålet, kan likevel en sykehistorie være en forkortet, utdypende eller redigert utgave av journalen, eller en journal med tilleggsopplysninger og dyrehelsepersonellets vurderinger. Ved en utskrift i slike tilfelle, bør det fremgå at det er en redigert utgave, hvor datoen for endringene fremkommer, og den skal være signert av den som har foretatt endringene. I de mest benyttede journalsystemene vil endringene være loggført, og opprinnelig journal vil være i behold selv om endringer er foretatt ved utskriften.
Ønsket om objektive verdier og målbare kriterier melder seg i alle spørsmål rundt dyrehelse og dyrevelferd. Dagens lovverk gir en rettesnor for hva som er akseptabel livskvalitet, men dette må sammenholdes med kliniske vurderinger, prøveresultater og evaluering av hvert enkelt tilfelle. En dyreeiers subjektive oppfatning av hva som er livskvalitet for hans dyr, er ikke nødvendigvis sammenfallende med samfunnets og lovverkets kriterier. Det er derfor ikke unaturlig at en dyreeier kan ha både lavere og høyere terskel for avlivning av dyrevernmessige hensyn, enn hva f eks et forsikringsselskap vil legge til grunn. En veterinærs uttalelse i slike spørsmål vil veie tungt, men veterinærens synspunkt bør begrunnes og dokumenteres.
Nedenfor besvares F forsikrings spørsmål i samme rekkefølge som de ble stilt.
Spm 1: Er endringen i hundens sykehistorie etter rådets syn i strid med forskrift om journalføring for dyrehelsepersonell?
I foreliggende sak ble det påført en tilleggsopplysning i journalen ved oversendelse av ny sykehistorie. Det er ikke knyttet noen kommentar, signatur eller datoangivelsen for de endringer som ble gjort. Etter rådets vurdering innebærer dette at endringen (tilføyelsen) i journalen er i strid med de formkravene som er angitt i journalforskriften § 8 siste punktum.
Spm 2: Anser rådet endringene i hundens sykehistorie å være i tråd med god veterinærfaglig yrkesetikk?
Rettsrådet foretar ikke yrkesetiske vurderinger, og henviser til Den norske veterinærforening og Yrkesetisk Råd i foreningen. I § 24 2. ledd i dyrehelsepersonelloven er imidlertid begrepet yrkesskikk benyttet. Med dette forstår rettsrådet rutiner og prosedyrer knyttet til veterinær praksis som det er bred faglig enighet om, jf det engelske begrepet «best practice», som angir den beste faglige måten å utføre en prosedyre eller behandling på. Journalutskrifter som ikke synliggjør for mottager når endringer er foretatt, og hvem som har foretatt endringene, er ikke i samsvar med god yrkesskikk.
Spm 3: Anser rådet at den seneste versjonen av hundens sykehistorie bør inngå i bevisvurderingen?
Rettsrådet gir faglige råd og kan ikke uttale seg i spørsmål om bevisførsel.
Rådet tar derfor ikke stilling til dette spørsmålet.
Spm 4: Er det etter rådets syn overveiende sannsynlig at hunden i november 2011 måtte avlives som følge av at hundens leversituasjon har progrediert?
Rådet mener informasjonen om hundens tilstand ved konsultasjonen i november 2011 ikke er tilstrekkelig faglig redegjort for fra veterinærens side. Ut fra den foreliggende dokumentasjonen er det ikke sannsynlighetsovervekt for at hunden måtte avlives på grunn av ”progrediert leversituasjon” denne dagen.
Spm 5: Er det etter rådets syn overveiende sannsynlig at hunden i september 2008 led av en leversykdom som ikke lot seg behandle?
Det omtales milde symptomer på leverlidelse, mulig leverproblem og forhøyet nivå av gallesyrer i journalene, men ut fra foreliggende journalopplysninger er det ikke grunnlag for å uttale at hunden led av en alvorlig leversykdom som ikke lot seg behandle.
Spm 6: Finner rådet det sannsynliggjort at hunden i tidsrommet 2008-2011 (etter at den hadde vært utredet hos NVH) er utredet med tanke på å behandle den for sykdom eller skade? I så fall, hvilken og på hvilken måte?
Hundens sykehistorie fra 2008 til 2011 (etter utredning ved NVH) omhandler rutinebehandlinger, tannbehandlinger og enklere sår- og øyeproblemer. Annen sykdomsutredning eller ”skade”-behandling er ikke foretatt, men hunden ble satt på diett på grunn av sine milde leverproblemer.
Spm 7: Finner rådet det sannsynliggjort at hunden led av en sykdom som er erstatningsbar etter forsikringsvilkårene? Se vedlagte vilkår. Det er vilkårene for forsikringen … som er relevante.
Rådet tar ikke stilling til forhold mellom forsikringstaker og forsikringsselskap, og tolkning av forsikringsvilkårene.