Sak nr. 1548 Sak nr. 1548: Tispe (mops) død etter keisersnitt

Kategori
119
Dyr
115
År
2013
Referansesaker

Sak nr. 1548: Tispe (mops) død etter keisersnitt

Hunden "L", mops tispe født 03.07.10 startet fødsel ca. kl. 03.00 den 20.06.12.

Rettsrådets uttalelse:

Fødselen stoppet opp, og eier A kontaktet R Dyreklinikk ca. kl. 06.20. Hunden ble bragt inn til klinikken kl. 07.10. Ifølge journalen til veterinær X ble det palpert et foster i øvre baklengs lengdeleie foran bekkenkanten, og bekkenet virket smalt. Injeksjon av vestimulerende legemiddel (oxytocin, 0,4 ml) utløste veer, men ingen progresjon i fødsel. Det ble besluttet å foreta keisersnitt under epiduralanestesi med 1,5 ml lidocain, samt sedasjon med 0,4 ml Medodin® (medetomidin) og 0,l ml Dolorex® (butorphanol). Fosteret som lå til fødsel var dødt og delvis oppblåst/macerert, mens det fra hvert livmorhorn ble forløst en levende valp. Etter operasjonen ble tispa gitt 0,4 ml Antisedan® (atipamezol) og den fikk også det betennelsesdempende og smertestillende legemiddelet Onsior® (robenacoxib, 10 mg) s.c. i nakken. Tispa ble lagt i kuvøse sammen med valpene. Den begynte å våkne og registrerte valpene, og valpene diet.

Tispa fikk imidlertid pusteproblemer ca. 5 minutter etter at den var lagt i kuvøsen. Hunden fikk igjen Antisedan® (dose ikke angitt i journalen) og respirasjonsstimulerende legemiddel doxapram (Dopram®, 10 mg under tungen). Det ble utført hjerte/lungekompresjon uten at det lykkes å få i gang hjerteslag, og tispa døde. Det var da to veterinærer til stede i lokalene, X og Y. Etter avtale med eier, foretok veterinærene en obduksjon med inspeksjon av hjerte og lunger, og de fotograferte hjertet. Veterinærene mente å avdekke dårlig lukning av aortaklaffene, og uttalte overfor eier at dette kunne ha medvirket til dødsfallet.

Hunden ble senere obdusert ved Veterinærinstituttet i …. Det ble der funnet ekstracellulært hjerneødem og sirkulasjonssvikt (lungeødem og stuvning i parenkymatøse organer), uten at årsakssammenhenger kunne dokumenteres. Til snitt av hjertet ble det anført at disse var uten spesielle anmerkninger. Veterinærene X og Y fastholder i redegjørelse datert 30.11.12 synspunktet på observerte forandringer på hjerteklaffene, samt symptomer på endokardiose, og har vedlagt bilder tatt av hjertet ved obduksjonen på klinikken.

Eier klager på veterinærenes behandling av hunden og bemerker spesielt at:

Operasjonen burde vært utført med intubering av pasienten, da rasen mops er kjent for trange luftveier
Intubering burde vært gjennomført da komplikasjonene oppsto mens hunden lå til oppvåkning i kuvøsen
Intravenøs væskebehandling burde vært gjennomført for å motvirke en eventuell sirkulasjonssvikt
Respirasjonsstimulerende legemiddel burde vært raskere tilgjengelig da komplikasjoner oppsto. Ifølge eier måtte veterinærene lete etter dette, og brukte unødig lang tid på å fullføre en telefonsamtale da akuttsituasjonen oppsto
Feil angivelse av årsak til dødsfallet. Hunden hadde ikke hjertefeil slik veterinærene antydet etter sin obduksjon
Endring av journal av 20.06.12

Rettsrådets vurdering

Mops er en brachyocephal rase som krever spesiell oppmerksomhet ved sedasjon, anestesi og oppvåkning. I veterinærenes redegjørelse av 30.11.12, samt i obduksjonsrapporten, anmerkes det også at hunden var i svært godt hold, noe som forsterker behovet for aktsomhet ved sedasjon, anestesi og oppvåkning. I veterinærenes redegjørelse begrunnes anestesivalget (sedasjon og epiduralanestesi) med at de ønsket en minst mulig påkjenning på tispe og valper, og at dersom intubering skulle vært gjennomført, måtte en dypere anestesi enn ønskelig blitt valgt. Dette er riktig, og derfor burde veterinærene ha hatt mulighet til intravenøs tilgang under operasjonen. Da kunne de ha gitt propofol og deretter intubert hunden. Med hensyn til valg av legemidler etter oppvåkningen vil rådet bemerke at Doxapram er kontraindisert å bruke til brachyocephale hunder med respirasjonsstans/nedsatt respirasjon. De fleste brachycephale hunder har hypoplastisk trachea, forlenget bløt gane og trange nesebor. Bruk av legemidler som gir forsert respirasjon slik som doxapram vil forverre obstruksjonen hos dyr som har redusert diameter i de øvre luftveier.

Det er ulik oppfatning mellom eier og veterinærene om hvor raskt de reagerte da komplikasjoner oppsto, og hvor langt unna kuvøsen veterinærene oppholdt seg på dette tidspunktet. Rettsrådet har ikke grunnlag for å ta stilling til partenes anførsler på dette punktet. Forberedelsene før operasjonen og tiltakene da hunden fikk respirasjonsstans var ikke faglig tilfredsstillende. Det er ikke angitt i journalopplysninger fra klinikken om hunden ble auskultert før operasjonen. Dette hører med i enhver klinisk undersøkelse, og spesielt før en sedasjon. Pasienten skulle vært intubert umiddelbart da respirasjonsproblemene oppsto. Utstyr for dette skulle ha ligget klart. Pasienten skulle hatt venekateter liggende inne under hele operasjonen og postoperativt for å sikre en raskere tilførsel av legemidler i en akuttsituasjon. Pasienten skulle også ha fått intravenøs væsketerapi under og etter inngrepet. Rådet forholder seg til foreliggende obduksjonsrapport, som ikke beskriver makroskopiske eller mikroskopiske avvik ved undersøkelse av hjertet.

Det bemerkes at eiers observasjon er korrekt når det gjelder tilføyelser av journalopplysninger i etterkant. Det framgår ikke av siste versjon av journalen hvilke endringer som er foretatt og når, slik journalforskriften § 8 pålegger.

Konklusjon

Endringene i journalen er ikke i samsvar med kravene i journalforskriften § 8.

Rådet er av den oppfatning at all anestesi på brachyocephale raser skal gjennomføres med mulighet for intubering. Rådet finner det svært kritikkverdig at det ble ikke gjort forsøk på intubering da respirasjonsproblemene oppsto. Rådet har i tillegg funnet kritikkverdige forhold i forbindelse med valg av legemidler samt manglende intravenøs tilgang under og etter inngrepet. Rådet mener veterinærene med dette har brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.