Sak nr. 1543 Sak nr. 1543: Katt - urinstein

Kategori
119
Dyr
116
År
2013
Referansesaker

Sak nr. 1543: Katt - urinstein

Katten L, kastrert huskatt, hann, 12 år, fikk urineringsproblemer den 05.07.12.

Rettsrådets uttalelse:

Katten L, kastrert huskatt, hann, 12 år, fikk urineringsproblemer den 05.07.12. Katten ga uttrykk for smerte ved forsøk på urinering i kassa, og eierne A og B kontaktet R Dyreklinikk med ønske om akutt-time. Katten ble bragt til klinikken ca. kl. 15.00. Veterinær X konstaterte at katten var spent i buken og virket utilfreds. Det ble ikke journalført tegn på allmenpåkjenning. Etter sedasjon og røntgen ble det påvist steiner i urinblæren, samt en stein/plugg i urinrøret (urethra). Gjentatte forsøk på å åpne opp urinveier med kateter ga ikke resultat.

Blodprøve for undersøkelse av kjemiske parametre viste lite avvik av betydning. Blodverdiene for urea- og kreatinin lå innenfor normale referanseverdier. Hematologisk analyse av blodprøven ble ikke foretatt da analysemaskinen var ute av drift. Ifølge eierne fremmet de ønske om at intravenøs væskebehandling ble gjort, men veterinæren informerte dem om at det ikke var aktuelt så lenge katten ikke kunne tømme urinblæren. Ved ultralydguidet cystocentese ble det tappet 30 ml urin. Krystaller lot seg ikke påvise i urinprøven. Katten ble behandlet med antibiotika, NSAIDs, opioider og kvalmedempende legemidler, og eier ble informert om at den ble oppstallet til neste dag. Veterinæren tilså katten ca. kl. 24.00. og fant at allmenntilstanden var god.

Neste dag, den 06.07.12, besluttet veterinær X å henvise katten til annen klinikk med mer kompetanse i stedet for å sette i gang nye forsøk på å åpne urinveiene med kateter. Eier ønsket at R Dyreklinikk skulle besørge overførselen og transporten til S Dyreklinikk, noe som ble gjort. Katten ble der undersøkt ved ankomst kl. 10.00 av veterinær Y som tok røntgenbilder av buk, urinprøve og blodprøve av katten og ga den væskebehandling. Blodprøvene viste blant annet markert forhøyede verdier av urea (BUN) og kreatinin, hhv 36 mmol/L og 496 µmol/L.

Det ble tappet 110 ml urin ved cystocentese. Nye blodprøver kl. 17.30 viste at urea (BUN) og kreatinin var redusert til hhv 17 mmol/L og 192 µmol/L. Veterinæren lyktes med å føre inn kateter i urinblæren, og fikk dessuten spylt steinen i uretra tilbake til urinblæren. Permanent urinkateter ble sydd fast, og katten ble sendt hjem med veiledning til eier om behandling hjemme fram til kontroll på klinikken den 09.07.12. Eier ble forelagt to alternativer for videre behandling; enten forsøk på oppløsning av urinsteinene ved diett, eller kirurgisk fjerning. Ved kontrollen den 09.07.12 ble det besluttet kirurgisk fjerning dagen etter. Operasjonen ble gjennomført, og katten restituerte etter en rekonvalesensperiode med flere kontroller.

Eierne klager på at R Dyreklinikk ikke henviste L samme dag som de mislyktes med å føre inn kateter i urinblæren. De hevder at katten er brukt som ”forsøkskanin”. Eierne ønsker kredittnota på alt utlegg ved R Dyreklinikk, samt at klinikken dekker 50 % av kostnadene ved S Dyreklinikk.


Rettsrådets vurdering
Rettsrådet vil innledningsvis bemerke at det ikke tar stilling til økonomiske forhold mellom partene.

Urinstopp hos kastrert hannkatt er en alvorlig og smertefull tilstand som krever akutt undersøkelse og behandling. R Dyreklinikk ga eierne time raskt etter at klinikken ble kontaktet. Allmenntilstand, graden av smerte, graden av fylning av urinblæren samt blodparametre er viktige kriterier som må vektlegges. Veterinæren stilte raskt en korrekt diagnose, og det ble gjort forsøk på å legge inn kateter. Det ble foretatt røntgen, og det er i journalen anført funn av flere steiner, men ikke noen anførsel om vesentlig forstørret urinblære. Trykket i urinblæren ble redusert ved tapping av 30 ml urin ved cystocentese. Blodprøver viste normalverdier av urea og kreatinin, og det er anført at kattens allmenntilstand var tilfredsstillende. Adekvat smertelindring ble igangsatt, og ut ifra en vurdering av kattens allmenntilstand slik den ble beskrevet i journalen, er det ikke faglig kritikkverdig at intravenøs væsketerapi ikke ble innledet om kvelden den 05.07.12. En uremisk tilstand kan imidlertid utvikles raskt hos en katt med urinstopp. Det er derfor ikke faglig tilfredsstillende at katten ikke ble ytterligere overvåket klinisk, samt med blodprøver, under hospitaliseringen.

På bakgrunn av de funn som ble registrert den 05.07.12, mener Rådet at det ikke var faglig tilfredsstillende å oppstalle katten uten tilsyn til neste dag før videre tiltak ble vurdert. R Dyreklinikk valgte først den 06.07.12 å henvise til kolleger med mer kompetanse.

Videre behandlingsalternativer ville vært de samme selv om R Dyreklinikk hadde lyktes i å legge inn kateter den 05.07.12, og behandlingsresultatet er ikke negativt påvirket av den tiden som gikk.

Rettsrådets konklusjon
Det er kritikkverdig at R Dyreklinikk valgte å oppstalle pasienten uten adekvat overvåking. På dette grunnlag mener rettsrådet at R Dyreklinikk handlet uforsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23.