Sak nr. 1538 Sak nr. 1538: Katt- kastrering/sterilisering

Kategori
119
Dyr
116
År
2013
Referansesaker

Sak nr. 1538: Katt- kastrering/sterilisering

Den 08.04.12 ringte eier veterinær X med prisforespørsel og bestilling av kastrering av to hunkatter.

Eieren ventet på tilbakemelding fra veterinæren om tidspunkt for inngrepet, men mottok ikke dette, og purret veterinæren en av de påfølgende dagene. Den 12.04.12 ringte veterinæren eier og meddelte at han kan ville komme og hente kattene for å foreta inngrepet samme kveld. Kattene hadde da vært fastende fra kvelden i forveien. Kattene ble hentet, men veterinæren sendte melding til eier senere på kvelden og meddelte at operasjonen var utsatt til 13.04.12 på grunn av annen akutt praksis. Kattene kunne hentes 14.04.12.

Den 14.04.12 møtte eieren opp hos veterinæren for å hente kattene, men veterinæren var så opptatt med vaktkjøring at de måtte reise hjem med uforrettet sak. Veterinæren lovte å komme hjem til eier med kattene dagen etter. På formiddagen dagen etter hentet eier selv kattene. Eier påstår at kattene da var skitne og ustelte, og at veterinæren hentet dem fra fjøset. Antibiotikabehandling var innledet, og eier ble forespurt om hun kunne sette injeksjoner selv. Ifølge eier skulle veterinæren sende resept på antibiotika til apoteket neste dag, men dette ble ikke gjort.

Den 16.04.12 oppsøkte eier R Dyreklinikk ved veterinær Y for post-operativ kontroll. Katten "L" ble beskrevet som "Ser ok ut, men lukter ku". Katten "M" ble beskrevet som "litt desorientert" og "lukter ku og er ustelte i pelsen bak". Puls og slimhinner var uten anmerkning, og hudsuturen i operasjonssåret ble beskrevet som «ok», og at det forelå «underhudsblødninger». Det ble forskrevet tre dagers behandling med smertestillende legemiddel for postoperativ smertelindring til begge kattene.

Ti dager senere, den 26.04.12, var begge kattene igjen til kontroll ved R Dyreklinikk. Begge hadde utviklet betydelige hevelser i operasjonssåret. Det er journalført at "L" hadde puss rundt stingene. Antibiotika og smertestillende behandling ble igangsatt.

Ifølge eiers beskrivelse ble R Dyreklinikk oppsøkt på nytt den 30.04.12, og avlivning ble da besluttet. Det foreligger ikke journal fra dette besøket. Den 03.05.12 ble en av kattene obdusert på Veterinærinstituttet. Obduksjonsrapporten er datert 22.05.12. Det ble funnet «ufullstendig avheling av operasjonssår i bukvegg med lommedannelser og sparsom/moderat pyogranulomatøs betennelsesreaksjon og granulasjonsvevsdannelse.»

Eier klager på stadige utsettelser av operasjonene, forhold ved kastreringen av de to hunnkattene, og oppholdet hos veterinæren i forbindelse med operasjonene.


Rettsrådets vurdering

Kastrering av katt er en operasjon som kan utsettes dersom veterinæren får andre akutte oppdrag som krever tidligere veterinærbesøk. Kastrering av friske katter anses ikke som hastebehandling, og dette må dyreeier akseptere. Rådet finner således ikke at ventetiden på kasteringen, slik veterinæren beskriver praksisforholdene, var unødvendig lang.

Kastrering ved ovariohysterektomi hos hunkatt kan utføres i andre egnede lokaliteter enn en operasjonssal dersom operasjonen utføres ”lege artis”. Anestesi, overvåkning og aseptikk må ivaretas på en faglig tilfredsstillende måte.

Det forhold at den ene katten måtte sutureres på nytt, skyldtes sannsynligvis at katten har slikket, bitt i såret og i suturen slik at den løsnet. Det er ikke uvanlig at katter gjør det dersom såret ikke beskyttes. En slik sekundær suturering gir risiko for å etablere en infeksjon i såret, og dette tilsier at katten gis en lengre kur med antibiotika for å unngå videre komplikasjoner. Dersom veterinær X mente det var forøket infeksjonsrisiko pga. usterile forhold under inngrepet, eller at det forelå en etablert infeksjon den 13.04.12, var behandling med prokainpenicillin i kun to påfølgende døgn ikke adekvat. Videre burde veterinæren erkjent behovet for tildekning av operasjonssåret med ”body” eller krage slik at katten ikke kom til såret. Faren for sårinfeksjoner etter operasjoner øker dessuten hvis kattene får ligge i bur med urin og avføring og utildekket sår.

Kattene ble anestesert med xylazin + ketamin i mengder som ligger innenfor det som i litteraturen er anbefalt for denne kombinasjonen. Veterinær X ga 4-5 ml av preparatet “Lido-Kel®” lokalt. Kattene veide hhv 3,5 og 3,6 kg. Dosen som ble gitt tilsvarer over 20 mg/ kg lidokain og over 40 µg/ kg adrenalintartrat. I litteraturen er det angitt at toksisk dose lidokain er 5-10 mg/kg. Mengden adrenalin til lokalbehandlingen er også for høy med uheldige følger for lokal blodsirkulasjon. Kattene er altså betydelig “overdosert” med både lidokain og adrenalin. Dette kan være med på å forklare den lange oppvåkningstiden, ataksien postoperativt, dårlig sårheling på grunn av sirkulasjonsforstyrrelser lokalt og økt fare for infeksjon i operasjonsårene.

Rådet vil for øvrig bemerke: Det er anført av eier at det ble «det besluttet» å avlive kattene uten at deres kliniske tilstand er beskrevet i journal ved R Dyreklinikk. Den katten som ble obdusert ved Veterinærinstituttet, hadde, så langt rådet kan se, kun infeksjon i operasjonssåret. Dette er i seg selv ingen grunn til avliving. På grunn av manglende journalføring av avlivningen har rådet i ingen holdepunkter for at det var nødvendig å avlive kattene. Det kan også bemerkes at eier valgte å konsultere annen veterinær, slik at X ikke fikk anledning til å følge opp kattene videre.


Konklusjon

Det er flere kritikkverdige forhold både ved operasjonene og etterbehandlingen som anført i bemerkningene ovenfor. Rådet har ikke tilstrekkelige faktiske opplysninger om operasjonsstedet og lokalitetene for postoperativ pleie, men at ut fra sakens opplysninger kan det virke som om disse ikke var tilfredsstillende.

Rådet finner at veterinær Xs behandling av kattene har vært kritikkverdig. De kritikkverdige forhold er av en slik alvorlighetsgrad at veterinær X har opptrådt uforsvarlig etter dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.