Sak nr. 1530 Sak nr. 1530: Katt med hudforandringer - injeksjon med Kenakort-T

Kategori
119
Dyr
116
År
2012
Referansesaker

Sak nr. 1530: Katt med hudforandringer - injeksjon med Kenakort-T

Katten L, født 26.05.10, ble første gang behandlet ved R veterinærkontor den 19.09.11. Anamnesen var kløe, og klinisk undersøkelse viste også hudforandringer.

Rettsrådets uttalelse:

Katten L, født 26.05.10, ble første gang behandlet ved R veterinærkontor den 19.09.11. Anamnesen var kløe, og klinisk undersøkelse viste også hudforandringer. Ved R veterinærkontor fikk ikke denne katten egen journal, men ble føyd til i et kullsøsken (M) sin journal. Katten (L) ble behandlet med enrofloxacin (Baytril®) og prednisolon tabletter. Journalen anfører “3 tabletter” prednisolon. Prednisolon tabletter er tilgjengelig i ulike styrker (2,5 mg, 5 mg og 20 mg). Eier skriver i sin redegjørelse at den fikk 2,5 mg x 2. I tillegg skulle den behandles lokalt med krem eller salve Apolar ® med dekvalin. Det er anført i journalen at katten ved denne konsultasjonen var verre, noe eier stiller seg uforstående til da katten ifølge henne ikke har vært til behandling der tidligere. Allerede dagen etter mente eier at katten hadde blitt verre, og det ble forskrevet imidacloprid og moksidektin (Advocate®) per telefon fordi veterinæren da, ifølge eier, sa at katten kunne ha en parasittinfestasjon.

Fordi eier mente at katten ble dårligere ble R veterinærkontor igjen oppsøkt den 30.09.11, og L ble denne gangen undersøkt av en annen veterinær, veterinær X. Det er anført i journalen at begge kullsøsknene hadde ekstrem kløe, og at de hadde eosinofile granulomer på begge sider av halsen. Behandling var fortsatt prednisolon tabletter, men tilsynelatende i en høyere dose. Veterinær X angir 5 mg i journal, men ikke doseringsintervall. Eier skriver i sin redegjørelse at katten nå fikk 5 mg x 2, samt Fuciderm® salve. Katten ble etter dette mye bedre. Den fikk time for kontroll den 20.10.11. Ved denne konsultasjonen ble katten, ifølge veterinær Xs journal, behandlet med kortikosteriodet triamcinolon acetonid (ifølge journal 0,2 ml Kenakort-T®) som er et legemiddel markedsført til humant bruk. Etter dette ble katten merkbart dårligere, den var slapp og hadde da polydipsi og polyuri. Eier konsulterte denne gang (31.10.11) klinikken S, som stilte diagnosen diabetes mellitus med ketoacidose. Katten trengte videre mye og intensiv behandling de neste to månedene og er fortsatt avhengig av behandling med insulin.

Eier mener at veterinær X feilbehandlet katten ved å injisere den med Kenacort-T®, og at dette har påført katten diabetes. Hun hevder også at hun ikke ble informert om bivirkninger ved langvarig glukokortikoid behandling. X hevder på sin side at katten hadde respondert bra på glukokortikoid behandling. Bruk av et depotpreparat var hensiktsmessig fordi katten trengte langvarig behandling, og eier hadde fremholdt at peroral behandling var krevende. Eier benekter at hun har hatt problemer med peroral behandling.


Rettsrådets vurdering
Et sentralt punkt er hvilken mengde triamcinolon acetonid katten fikk den 20.10.11. X hevder i sin redegjørelse at den fikk 0,2 ml av Kenacort-T 10 mg/ml, altså 2 mg. Eier hevder at X ved en muntlig redegjørelse til klinikk S skal ha opplyst at den hadde fått 0,2 ml av Kenacort-T 40 mg/ml, altså 8 mg. Det er ikke journalført om katten ble veid, og hva den eventuelt veide. I redegjørelsen i ettertid antar veterinær X at kattens vekt var ca. 7 kg. Vektkurve oversendt fra klinik S kan indikere at Xs vektangivelse var tilnærmet riktig.

Det er ikke angitt gode referanser for antiinflammatoriske eller immunosuppressive doser av triamcinolon acetonid til katt, men Plumb’s Veterinary Drug Handbook (7.ed) angir 0,11-0,22 mg/kg. Dersom katten veide 7 kg vil altså 1,5 mg være i øvre doseringsintervall. Det er ikke overbevisende dokumentasjon på at triamcinolon acetonid er kontraindisert til katt slik eier hevder, eller at dette legemiddelet øker insidensen av diabetes mellitus hos katt. Rettsrådet har lagt til grunn at katten ble behandlet med 2 mg triamcinolon acetonid intramuskulært/subkutant slik X skriver i sin redegjørelse. Veterinær X påpekte i brev av 02.05.12 en feil i klinikk S angivelse av styrke på Kenacort- T®, og hevder at dette legemiddelet kun har vært brukt i konsentrasjonen 10 mg/ml som ble tatt inn på godkjenningsfritak. Legemiddelet ble avregistrert til human bruk i Norge i denne styrke etter 2009. Kenacort-T® er i Norge kun markedsført i konsentrasjonen 40 mg/ml. Kopi av pakningsetikett sendt fra veterinær X som vedlegg til e-post, viser legemiddelet Kenacort-T® Bristol Myers–Squibb, triamcinolon acetonoid i styrken 10 mg/ml injeksjonsvæske.

Klinikk S har i sin journal forutsatt at det var den gjeldende registrerte styrke på 40 mg/ml katten ble behandlet med. Det ser ut til at denne misforståelsen medførte at klinikk S anførte konsentrasjonen av triamcinolon acetenoid til 40 mg/ml og antok at katten ble behandlet med denne styrken, noe som ville ha medført at katten fikk en mengde på 8 mg. En slik mengde ville ha vært en betydelig overdosering til en katt på 7 kg. Hvis en legger til grunn at katten har fått 2 mg triamcinolon acetonid, er ikke avviket fra anbefalt dosering så stort at rettsrådet kan karakterisere det som uforsvarlig.

Vurderingen vanskeliggjøres av at veterinær Xs journaler er svært mangelfulle. Det er her gjort klare brudd på dyrehelsepersonelloven § 24 annet ledd om ordnede opptegnelser og journalforskriften som skal sørge for at behandlende veterinær gir presise opplysninger om dyret som er under diagnostikk og behandling. Dette er særlig viktig når dyret behandles med legemidler som tas inn på godkjenningsfritak. Journal skal opprettes for hvert enkelt dyr som er under behandling slik at det ikke oppstår misforståelser mellom eier og behandlende veterinærer. Det står i forskriftens § 4 at råd og veiledninger som gis, der detaljene er vesentlige, skal journalføres. Der det er relevant, skal også dyreeiers respons beskrives. Journalen gir ingen informasjon om hvilke vurderinger som ble gjort ved valget av Kenacort-T®.


Konklusjon
Rettsrådet mener at veterinær X har skrevet en ufullstendig og mangelfull journal for denne pasienten og har således brutt dyrehelsepersonelloven § 24 andre ledd om ordnede opptegnelser, samt §§ 3 og 4 i forskrift 20.02.2006 nr 229 om journal for dyrehelsepersonell.
Imidlertid er det det ikke grunnlag for å si at han ved behandling med 0,2 ml Kenakort-T med konsentrasjonen 10mg/ml, har handlet uforsvarlig i henhold til § 23 i dyrehelsepersonelloven. Det at katten utviklet diabetes, må derfor ses på som en uforutsett reaksjon på behandlingen som veterinær X ikke kan lastes for.