Sak nr. 1503 Sak nr. 1503: Akupunktur på dyr

Kategori
264
Dyr
263
År
2010
Referansesaker

Sak nr. 1503: Akupunktur på dyr

Saken er innsendt av Mattilsynet på bakgrunn av oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utrede mulige alternativer for regulering av akupunkturbehandling av dyr og utarbeide forslag til hvordan dette området bør reguleres.

Rettsrådets uttalelse:


Innledning
Akupunktur defineres i litteraturen på ulike måter, eksempelvis:

“The procedure of inserting and manipulating needles into various points on the body to relieve pain or for therapeutic purposes” (Novak et.al. 1995).

“Acupuncture may be defined as the insertion of needles into specific points on the body to cause a desired healing effect”
(Yoon, http://www.lid.com/yoon/pages/faq.html).

Nåleakupunktur er altså en perforering av hud ved nåler som settes i spesielle punkter på kroppen i den hensikt å oppnå en helbredende effekt eller smertelindring. I begge definisjonene ovenfor er akupunktur knyttet til behandling.

Med behandling mener Rettsrådet en prosedyre som omfatter undersøkelse og diagnostikk, selve utførelsen av behandlingen, samt en oppfølging av pasienten i ettertid. Bruk av nåleakupunktur til behandling av dyr er mest vanlig på hund, katt og hest. Det brukes av og til også nåleakupunktur på produksjonsdyr som storfe og gris. Det finnes rapporter som viser at nåleakupunktur også er brukt på fugl. Eksperimentelt har man brukt nåleakupunktur på forsøksdyr som for eksempel mus og rotter (VKM, 2010).


Bakgrunn
Mattilsynet har fått i oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet å utrede mulige alternativer for regulering av akupunkturbehandling av dyr og utarbeide forslag til hvordan dette området bør reguleres. Hovedhensynet med reguleringen skal være å ivareta god dyrehelse og dyrevelferd. Samtidig skal det legges til rette for at de som er kvalifiserte til å behandle dyr med akupunktur, kan gjøre dette lovlig.

Mattilsynet ba Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en vurdering og identifisering av mulige risikoer og negative konsekvenser med betydning for dyrehelse og dyrevelferd ved bruk av ulike typer nåleakupunktur på pattedyr. Vurderingen skulle omfatte alle former for nåleakupunktur som innbærer penetrering av hud, inkludert bruk av implantater, strøm og varme. I den grad det finnes vitenskapelig dokumentasjon om tilsvarende innenfor humanmedisinen som også er relevant i forhold til pattedyr, skulle dette også tas med i vurderingen. Denne risikovurderingen ble publisert 11.02.10.

Vurderingen konkluderte med at risikoen er lav for at det oppstår skader eller infeksjoner som følge av behandling med nåleakupunktur hos dyr, når den som utfører behandlingen har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter.

VKM mente at det er lav risiko for at nåleakupunktur i seg selv vil bidra til å skjule sykdomstilstander som bør behandles på annen måte. Likevel er det forhold ved akupunkturbehandling hos dyr som øker risikoen for at enkelte typer negative konsekvenser kan oppstå. VKM pekte spesielt på at akupunkturbehandling kan bidra til at haltheter, stivheter og andre tegn på smerte i bevegelsesapparatet hos konkurransehester og brukshunder avtar i en slik grad at dyrene likevel kan prestere i konkurransesituasjon. Dersom den som har ansvaret for dyret ikke tar hensyn til skade, og trener eller konkurrerer med dyret før det er tilstrekkelig restituert etter en skade, kan dette få uheldige dyrevelferdsmessige konsekvenser for dyret. VKM pekte videre på at det foreligger en risiko for lidelse hos dyret hvis infeksjonssykdommer behandles med nåleakupunktur i stedet for adekvate legemidler.

VKM påpekte at uansett behandlingsform, enten det er nåleakupunktur eller tradisjonell vestlig veterinærmedisin, er risikoen for skader og faren for ikke å oppdage andre sykdommer og smertefulle tilstander, nøye knyttet til behandlerens evne til å gjenkjenne symptomer, stille korrekt diagnose, velge adekvat behandling, utføre behandlingen korrekt og ikke minst erkjenne de begrensninger som tilligger ulike behandlingsmetoder. VKM legger således til grunn at den som utfører nåleakupunktur har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å sikre god dyrehelse og god dyrevelferd.


Oppdraget
Mattilsynet har bedt Det veterinærmedisinske rettsråd om en vurdering av følgende:

Hvilke faglige kvalifikasjonskrav som bør stilles til personell som ikke er veterinær og som skal bruke nåleakupunktur som behandlingsmetode på dyr, for å sikre at nåleakupunktur utøves på en faglig forsvarlig måte.

Vi ber om svar ut fra følgende alternativer:
Vedkommende utøver sin virksomhet på helt selvstendig grunnlag og bruker nåleakupunktur som behandlingsmetode uten at dyret først har vært til vurdering og utredning hos veterinær.
Vedkommende utøver sin virksomhet på helt selvstendig grunnlag, men bruker nåleakupunktur som behandlingsmetode etter at dyret først har vært til vurdering og utredning hos veterinær.
Vedkommende opptrer som medhjelper til veterinær.

Mattilsynet ber om at de faglige kvalifikasjonskravene så lang mulig konkretiseres i form av kvalifikasjoner på fagområder som anatomi, fysiologi, patologi, sykdomsdiagnostikk, relevante akupunkturmetoder, etc.

Utredning av behov for endring av regelverket inngår som en del av det oppdraget Mattilsynet har fått fra LMD. Mattilsynet ber derfor om at Rettsrådets vurdering ikke knyttes opp mot gjeldende regelverk, særlig ikke dyrehelsepersonelloven § 18 første ledd nummer 2.


Rettsrådets generelle betraktninger rundt oppdraget

Rettsrådet legger VKMs risikovurdering til grunn for uttalelsen.

Rettsrådet vil likevel påpeke den vesentlige forskjellen det er mellom behandling av dyr og mennesker, ved at dyr ikke har mulighet til å ta bevisste valg i forhold til behandlingsform. I henhold til Lov om dyrevelferd § 24 skal dyreholder sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder at syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling. Valg av behandling foretas således av den som har dyret i sin varetekt.

Ved behandling av dyr i henhold til klassisk kinesisk akupunktur legges det et annet diagnoseregister til grunn enn det som benyttes ved veterinærmedisinsk diagnostikk. Det er dermed ikke alltid samsvar mellom den diagnose som akupunktøren stiller, og den diagnose som vil stilles av en veterinær som legger tradisjonell veterinærmedisin til grunn. Selve nåleakupunkturbehandlingen behøver imidlertid ikke være forskjellig om behandlingen utføres av kyndig akupunktør eller veterinær. Rådet mener at diagnostikken er et viktig prinsipp ved all behandling av dyr, herunder nåleakupunktur. På grunnlag av dette mener Rettsrådet at alle som behandler syke og skadde dyr, bør ha en grunnleggende forståelse av veterinærmedisinsk diagnostikk og behandlingsprinsipper.


Rettsrådets vurdering av faglige kvalifikasjonskrav ved de ulike alternativene som Mattilsynet har angitt

a. Vedkommende utøver sin virksomhet på helt selvstendig grunnlag og bruker nåleakupunktur som behandlingsmetode uten at dyret først har vært til vurdering og utredning hos veterinær

Hvis det skal åpnes for at akupunktører skal kunne utøve slik selvstendig virksomhet, mener Rettsrådet at det er en forutsetning at vedkommende har en grunnleggende forståelse av veterinærmedisinsk diagnostikk og behandlingsprinsipper, ved at tilstander som må utredes av veterinær, fanges opp. Dette for å sikre forsvarlig dyrehelse, og dyrevelferd og folkehelse.

Kvalifikasjonskravene må tilfredsstille minimum følgende kriterier:


Inntakskrav: generell studiekompetanse

Grunnutdanning på høyskolenivå (forskningsbasert) som inneholder basalfag og sjukdomslære på minimum et nivå som tilsvarer den norske dyrepleierutdanningen. Dette inkluderer grunnleggende kunnskaper bl.a. innenfor fagene
Anatomi (organsystemer)
Fysiologi
Sjukdomslære (infeksjonslære og mikrobiologi)
Immunologi
Diagnostiske prosedyrer
Behandlingsprosedyrer, herunder tradisjonell medisinsk behandling og andre behandlingsformer
Dyrevelferd
Ernæringslære
Relevant regelverk

Akupunktørutdanning med nåleakupunktør på dyr som spesialfelt. Rettsrådet anser seg ikke kvalifisert til å angi særskilte kvalifikasjonskrav til denne del av utdanningen. Rådet mener imidlertid at kvalifikasjonskravene må være like høye som de krav som stilles ved den NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) godkjente utdannelsen for akupunktører som behandler mennesker. I tillegg er det nødvendig at praktisk ferdighetstrening på dyrepasienter er inkludert i utdanningsopplegget.

Gjennom avsluttende eksamen må det sikres at læringsutbyttet er definert og oppfylt.



b. Vedkommende utøver sin virksomhet på helt selvstendig grunnlag, men bruker nåleakupunktur som behandlingsmetode etter at dyret først har vært til vurdering og utredning hos veterinær

Til forskjell fra vurderingene under alternativ a, forutsetter Rettsrådet her at det er et henvisningsforhold fra veterinær til akupunktør, og at akupunktøren tilbakemelder til veterinæren.

Rettsrådet mener det nødvendig med kompetanse i de nevnte fag (jf alternativ a. punkt 2) for å kunne kommunisere med henvisende veterinær. Selv om veterinæren har vurdert og utredet dyret på forhånd, mener Rettsrådet at kravene til nivået på kompetansen innenfor disse fagene bør være like omfattende som under alternativ a. Dette fordi det er den som utfører akupunkturbehandlingen alene, som på selvstendig grunnlag har ansvaret for behandlingen. Den rekvirerende veterinæren bærer ikke lenger noe ansvar for behandling og oppfølging av pasienten.

Kravene til selve nåleakupunkturutdanningen må være de samme som kravene stilt under alternativ a. punkt 3.


c. Vedkommende opptrer som medhjelper til veterinær

Rettsrådet legger til grunn at veterinærens bruk av medhjelper er i henhold til dyrehelsepersonelloven § 15. Dette forutsetter samarbeid og kommunikasjon mellom veterinær og akupunktør gjennom hele behandlingsforløpet. Videre forutsettes det at veterinæren gir tilstrekkelig instruksjon, fører tilsyn og påser av vedkommende har de kvalifikasjonene som kreves for forsvarlig utførelse av oppgavene.

I dette tilfellet mener Rettsrådet at det må stilles krav til veterinærens kompetanse og utdanning innenfor nåleakupunktur på dyr. Ved dette forhold skiller ikke nåleakupunktur seg fra annen behandling igangsatt av veterinær. Imidlertid tilbys det i dag ikke akupunktur som en del av grunnutdanningen eller som etterutdanningstilbud ved Norges veterinærhøgskole.

Rettsrådet vil anse den utdannings- og sertifiseringsordning som tilbys gjennom International Veterinary Acupuncture Society (IVAS), som et godt fundament for veterinærer som skal utføre akupunktur på dyr eller bruke medhjelper til dette.


For øvrig vil Rettsrådet bemerke følgende:
Etter Rådets vurdering vil syke og skadde dyr få det beste behandlingstilbudet dersom de først undersøkes, diagnostiseres og behandles hos veterinær. Dette gjelder også i de tilfeller der nåleakupunktur benyttes til behandling av den diagnostiserte lidelsen.

Rettsrådet vil åpne for at andre enn veterinær kan utføre akupunkturbehandling dersom de ovenfor nevnte kvalifikasjonskrav er oppfylt. Rådet er imidlertid delt i synet på om det skal være en forutsetning at dyret først har vært til vurdering og utredning hos veterinær, eller om nåleakupunktur kan utøves som helt selvstendig virksomhet.