Sak nr. 1488 Sak nr. 1488: Erstatningskrav/tjenesteforsømmelse – Hund tarmdreining

Kategori
119
Dyr
115
År
2011
Referansesaker

Sak nr. 1488: Erstatningskrav/tjenesteforsømmelse – Hund tarmdreining

Saken er innsendt av hundens eier


Rettsrådets uttalelse:

Schæferhund, hann, L f. 23.04.04 hadde hatt løs avføring i noen dager og hadde natt til 18.04.10 blitt syk med en episode med oppkast om natten og med blodig diaré om morgenen. Eier ringte ca kl 07.00 veterinær X som avtalte at hund og eier skulle komme til klinikken to timer senere. Der ble hunden undersøkt og behandlet. Ifølge veterinærens redegjørelse datert 29.06.10 var hunden noe nedstemt, moderat dehydrert og lite allmennpåkjent ved undersøkelsen. Den ømmet seg noe ved palpasjon av buken, men virket ikke oppblåst. Det rant blodtilblandet avføring fra endetarmen. Veterinæren stilte diagnosen ”akutt hemorrhagisk enteritt” og behandlet hunden med antibiotika, forskrev videre antibiotikabehandling, diett og ProKolin (probiotikum). Hunden ble deretter sendt hjem. Fra hjemkomst kl 10.30 satt eier sammen med hunden en times tid (11.30), men det er ikke notert hva slags tilstand hunden var i på dette tidspunkt. Ved neste tilsyn, kl 13.30 fant eier hunden død. Det fremgår ikke av redegjørelsen hvorvidt hunden ble tilsett i tidsrommet kl 11.30 til 13.30. Hunden ble obdusert ved Veterinærinstituttet, og ifølge obduksjonsrapporten datert 28.04.10, ble det påvist 180 graders tarmdreining der både tynn- og tykktarm var medinndratt. Dette var årsak til at hunden døde. Eier mener at veterinær X har utvist klart brudd på god veterinærskikk og vil fremme krav om erstatning.

Vurdering
Rettsrådet vil bemerke at ut fra både eiers og veterinærens redegjørelser var det ikke grunnlag for å hevde at hunden var alvorlig syk på undersøkelsestidspunktet den 18.04.10. Opplysningene forelagt veterinæren kl 07.10 ga ikke grunnlag for en konsultasjon på et tidligere tidspunkt enn det som ble avtalt kl 09.00. Veterinæren kan kritiseres for ikke å ha gitt væskebehandling til en hund med akutt hemhorragisk enteritt og moderat dehydrering. Væskebehandling ville likevel ikke ha påvirket utfallet i dette tilfellet.

Tarmdreining av en slik alvorlig karakter med nesten fullstendig avsnøring av tarm og store blodkar i buken er en svært alvorlig og livstruende tilstand med dramatiske kliniske symptomer og stor fare for sjokkutvikling. Dreining av tarmen er en sjelden og perakutt tilstand med dårlig prognose for overlevelse. Ut fra beskrivelsen av de kliniske symptomer hunden hadde da den ble undersøkt av veterinæren, er det overveiende sannsynlig at den påviste tarmdreining ikke var til stede, men at dette utviklet seg i etterkant av undersøkelsen. Det kan videre påpekes at røntgen og ultralyd kunne vært indisert, men ville på dette tidspunkt ikke gitt veterinæren grunnlag for å vurdere pasienten annerledes.

Rettsrådet mener derfor at veterinær X ikke har opptrådt uaktsomt.