Sak nr. 1487 Sak nr. 1487: Klage på veterinærbehandling av hund – død etter operasjon (livmorbetennelse)

Kategori
119
Dyr
115
År
2011
Referansesaker

Sak nr. 1487: Klage på veterinærbehandling av hund – død etter operasjon (livmorbetennelse)

Saken er innsendt av hundens eier

Rettsrådets uttalelse:

Det veterinærmedisinske rettsråd mottok i brev datert 29.05.10 en klage på veterinærbehandling av blandingshund, L, født 27.04.2001.

Tispa ble undersøkt første gang av veterinær X ved R dyreklinikk den 08.10.09. Diagnosen livmorbetennelse (pyometra) ble stilt, og veterinæren anbefalte å fjerne livmor og eggstokker (ovariehysterektomi). Det var noe diskusjon mellom eier og veterinær hvorvidt eier ønsket hunden operert, og hunden ble behandlet med antibiotikum enrofloxacin, (Baytrilâ vet. tabletter) mens en ventet på eiers beslutning. Ifølge veterinærens redegjørelse, besluttet eier at hunden skulle opereres, og operasjon ble foretatt 15.10.09. Hunden var svært påkjent før operasjonen og hadde (ifølge veterinærens redegjørelse poststemplet 30.7.10) ”blødd store mengder,” og i journalen fra 15.10.09 angis det at det fremdeles renner blod bak. Rettsrådet er ikke kjent med om det var kontakt mellom dyreeier og veterinær mellom den 08. og den 15.10. Før operasjonen undertegnet eier et skriv med informasjon og avtale om behandling. Selve operasjonen forløp komplikasjonsfritt, og hunden lå til observasjon på klinikken fram til kl.15.30. Fordi klinikken ikke er bemannet på ettermiddagen, måtte eier ta med seg hunden hjem. Eier fikk opplyst at hun kunne ringe behandlende veterinær hvis det skulle oppstå komplikasjoner. Morgenen etter operasjonen døde hunden. Eiers ønsket ikke at hunden skulle obduseres.

Eier mener at veterinær X har gjort flere feil i sin behandling av tispa og er å laste for at den døde. Hun ønsker Rettsrådets vurdering av veterinærens behandling, og om det er årsakssammenheng mellom denne og det at hunden døde.


Vurdering
Rettsrådet vil bemerke at livmorbetennelse hos tispe kan være en livstruende tilstand. Dersom tispa er allment påkjent bør operasjon vurderes så snart som mulig. Journalen fra 08.10.09 er noe mangelfull, men indikerer ikke at hunden hadde tydelig nedsatt allmenntilstand. Den hadde en åpen livmorbetennelse med purulent/hemhorragisk utflod. Ved ultralydundersøkelsen ble det observert fylt livmor, samt store mengder koagulert blod fra kjønnsåpningen.

Det går fram av det veterinæren skriver i sin journal av 15.10.09, at hundens allmenntilstand var forverret da den kom inn til operasjon. Det framgår ikke av journalen på operasjonsdagen hvorvidt det ble tatt blodprøve av tispa. Dette kunne gitt viktig informasjon om hundens kliniske tilstand før operasjonen. Operasjon av en eldre, allment påkjent og anemisk hund er en risikofylt operasjon, spesielt når sykdomsforløpet hadde hatt en varighet som i dette tilfellet. Rettsrådet vil for øvrig bemerke at eier har et ansvar for å kontakte veterinær når sykdomstilstanden forverres slik at veterinæren kan ha mulighet til å operere tidligere enn det som ble gjort i dette tilfellet. Selv om operasjonen gikk bra, burde hunden i dette tilfelle også ha fått lengre oppfølging postoperativt. Dette lot seg ikke gjøre på denne klinikken, noe eier var informert om. Et alternativ ville vært å henvise pasienten til en klinikk der slik oppfølging kunne gjennomføres, men det er likevel ikke sannsynlig at hundens liv ville vært reddet.

Under de rådende forhold gjorde veterinæren det hun kunne og lot eieren få telefonnummer både til dem som hadde operert og til klinikken som hadde vakt.

Ut fra beskrivelse av handlingsforløpet forut for operasjonen og i forbindelse med operasjonen kan Rettsrådet ikke se at veterinær X har gjort feil som førte til at hunden senere døde. Rettsrådet mener derfor at veterinær X ikke har opptrådt uaktsomt.