Sak nr. 1485 Sak nr. 1485: Nødhjelp til syk hund

Kategori
245
Dyr
115
År
2010
Referansesaker

Sak nr. 1485: Nødhjelp til syk hund

Saken er innsendt av Mattilsynet som hadde mottatt klage på veterinær fra hundens eier

Rettsrådets uttalelse:

Mattilsynet Regionkontoret for R ønsker uttalelse fra Det veterinærmedisinske rettsråd om de faglige vurderinger som veterinær X gjorde, da han som vakthavende fikk telefonisk henvendelse fra A om hennes akutt syke hund. Hundeeieren henvendte seg til veterinæren to ganger i løpet av natten mellom 07. og 08.11.09, første gang ved midnatt fordi hunden virket syk og jamret seg. Neste henvendelse skjedde ca. kl. 03.00. Hunden ble neste dag funnet død utenfor eiers hus.

Hundeeieren mener veterinæren forsømte seg ved å unnlate å rykke ut. Hun mener hun ønsket besøk, men at veterinæren avslo å komme ved begge henvendelser.

I veterinærens redegjørelse fra 19.11.09 kommenteres hendelsesforløpet uten faglige vurderinger. I veterinærens brev av 26.01.10 gis en mer detaljert beskrivelse av hvilke symptomer som ble presentert, og hvilke faglige vurderinger som ble lagt til grunn. Det er tydelig noe ulik oppfatning hos eier og veterinær av hvordan samtalene forløp. Ifølge eier virket hunden noe oppblåst i buken. Dette hadde vært til stede over noe tid, og eier antydet en mulighet for at hunden var drektig. Hunden jamret seg, og var ikke villig til å komme ut av hundehuset for nærmere inspeksjon. Veterinæren vurderte symptomene som tidlig fase av fødsel.

Veterinæren vektlegger i sin redegjørelse at eier måtte foreta en nærmere undersøkelse av sin hund før utrykning ble vurdert, og dette synes relevant da hun ringte første gang. Hundens symptomer var ikke da av dramatisk karakter, men det kan både for eier og veterinær være vanskelig å avgjøre hvorvidt en tilstand er akutt eller ikke. Da eier ringte igjen og ville ha hjelp til hunden, burde imidlertid veterinæren ha handlet. I denne saken kontaktet altså eieren veterinær X to ganger i løpet av en natt fordi hun var bekymret for hunden som var blitt akutt syk.

Når det dreier seg om mindre dyr som lett kan transporteres, mener Rettsrådet at eier kan bringe dyret til veterinæren. Rettsrådet mener at veterinæren burde ha bedt eier komme til veterinærkontoret. Det framgår ikke av redegjørelsene hvorvidt denne muligheten ble drøftet med eier. I sin tilleggsuttalelse skriver eier at hun ikke fikk tilbud om å komme inn til veterinærkontoret.

På bakgrunn av eiers opplysninger og to oppringninger om en akutt syk hund, mener Rettsrådet at veterinæren skulle ha forsikret seg om at hunden ble undersøkt og at nødvendig behandling ble iverksatt. Rettsrådet mener derfor at veterinæren ikke i tilstrekkelig grad har sikret kvaliteten på sine tjenester (jf dyrehelsepersonelloven § 23 punkt 3).

Hunden er ikke obdusert, så dødsårsaken kan ikke fastslås. Rettsrådet kan derfor ikke uttale seg om hvorvidt hunden kunne ha vært reddet hvis den hadde kommet til behandling.