Sak nr. 1481 Sak nr. 1481: Klage på veterinærbehandling av hund (øreproblemer)

Kategori
119
Dyr
115
År
2010
Referansesaker

Sak nr. 1481: Klage på veterinærbehandling av hund (øreproblemer)

Saken er innsendt av innklaget veterinær på vegne av eier

Rettsrådets uttalelse:

Saken dreier seg om en ni år gammel yorkshire terrier ”L”. Hunden ble undersøkt og behandlet for betennelse i ytre øret (otitis externa) på venstre side ved fire anledninger (14.09, 29.10, 02.12 og 15.12.09) av veterinær X ved R Dyreklinikk. Hunden ble imidlertid ikke bra. X anbefalte i journal av 15.12.09 videre vurdering hos dermatolog. Eier valgte i stedet å få hunden undersøkt ved S Dyreklinikk den 04.03.10. Klinikken anbefalte øreoperasjon, alternativt avliving.

Etter klage fra eier har veterinær X i brev av 25.03.10 anmodet Rettsrådet om å vurdere saken. Eier mener veterinær X’s behandling av øreproblemene var feil, og at hunden hadde hatt store smerter i øret over lengre tid.

Det er bemerket i journal av 02.12.09 at hunden har hatt øreproblemer tidligere. I journal fra R Dyreklinikk den 27.05.09 (opprettet av veterinærstudent Y) da hunden var til konsultasjon på grunn av halthet, bemerkes imidlertid at ører var u.a., men at munn- og tannhygiene var dårlig. Øreproblemene kan i foreliggende journaler tilbakedateres til konsultasjonen den 14.09.09.

Rettsrådet vil bemerke:
Ut fra de foreliggende journalene framgår at veterinær X har gjort en adekvat klinisk undersøkelse av hunden og behandling av hundens vedvarende ørebetennelse. Ut fra journalen ser det ut til at veterinær X har ønsket å utrede pasienten videre, men eier har ikke vist interesse for dette. Rettsrådet kan ikke se at det foreligger dokumentasjon på at eieren og veterinær X har hatt kontakt om hunden mellom den 15.12.09 og 01.03.10. Veterinær X har gjentatte ganger i journalen anført at hun har hatt mistanke om at det var en underliggende årsak til øreproblemene, og at hunden burde utredes av dermatolog. Rådet vil bemerke at allergi som underliggende årsak til otitt hos en såpass gammel hund vanligvis er mindre sannsynlig, men i og med at den har hatt vedvarende øreproblemer, kan en eventuell allergi likevel ha vært den underliggende årsak i dette tilfellet.

Veterinær X kunne muligens ha kommunisert tydeligere til eier ved konsultasjonen i desember 2009, at prognosen var avventende til dårlig for at hunden skulle bli bra ved en fortsatt medikamentell behandling. Kroniske ørebetennelser kan imidlertid forverres selv ved intensiv behandling. Fjerning av øregang og bulla tympani med det resultat at hunden ville miste hørselen permanent på venstre øre, er å betrakte som siste utvei i behandlingen av en kronisk ørebetennelse.

Veterinæren har etter Rettsrådets vurdering, gjort en adekvat klinisk undersøkelse og behandling av hundens ørebetennelse. Rettsrådet kan ikke se at veterinær X har opptrådt uaktsomt.