Sak nr. 1480 Sak nr. 1480: Forsvarlig virksomhet – veterinærbehandling av to hester (kolikk)

Kategori
245
Dyr
97
År
2010
Referansesaker

Sak nr. 1480: Forsvarlig virksomhet – veterinærbehandling av to hester (kolikk)

Saken er innsendt av Mattilsynet som hadde mottatt klage på veterinærbehandling av to hester

Rettsrådets uttalelse:

Mattilsynet, Regionkontoret for R har mottatt klage på veterinærbehandling av to hester med kolikk tilhørende samme eier.

Saken gjelder:

Hesten L, hingst 8 år, rase ikke oppgitt. Eieren oppdaget at hesten hadde kolikksymptomer klokken 04.00 den 26.12.09 og kontaktet veterinærvakta i S. Vakthavende veterinær X kom klokken 05.00. Ifølge veterinæren hadde hingsten, store smerter, bleke slimhinner og ufølbar puls. Ved auskultasjon over buken var det sparsomt med tarmlyder. Hesten fikk gjentatte injeksjoner med smertestillende og betennelsesdempende legemidler (Finadyne®, Domosedan® og Torbugesic® ). Veterinæren mente hesten var for urolig til å rektaliseres. Hun forsøkte å legge ned nese/svelgsonde på hesten, men lyktes ikke. Etter 20 minutter ble hesten avlivet med boltpistol. Hesten ble liggende ute, og obduksjon ble først foretatt av veterinær Y den 30.12.09 i felt, men uten at det ble påvist forhold som kunne fastslå diagnosen.

Hingsten, M, alder og rase ikke oppgitt. Hesten fikk kolikk 27.12.09 ca. klokken 19.00. Veterinær X ble tilkalt og ankom ca. kl 22.00. Ifølge hennes journal hadde hesten pulsfrekvens på 40 slag/minutt og normale slimhinner. Hesten ble behandlet med beroligende, smertestillende og betennelseshemmende legemidler (Finadyne®, Domosedan® og Torbugesic®.) Nese/svelgsonde ble forsøkt nedlagt, men veterinæren lyktes ikke med dette. Hesten var svært urolig. Veterinær Y kom til stedet og overtok videre behandling for kolikken. Denne hesten restituerte etter en tid.

Mattilsynet, Regionkontoret for R ber Det veterinærmedisinske rettsråd vurdere om saken sett i forhold til dyrehelsepersonelloven § 13 utøvelse av virksomhet og kapittel 3 – Dyrehelsepersonells plikter og rettigheter, og da særlig eventuelle brudd bestemmelsene i § 23 om forsvarlig virksomhet.


Rettsrådet vil bemerke:

Undersøkelse av hester med symptomer på kolikk bør omfatte registrering av puls, temperatur, slimhinner, kapillærfylningstid og auskultasjon av bryst og buk. Hesten skal rektaliseres. Det skal videre nedføres nese/svelgsonde for å forhindre gass/væskeutspiling av ventrikkelen, da slik utspiling kan føre til ventrikkelruptur. Den videre behandling vil avhenge av de funn som blir gjort.

Tilfelle 1.

Veterinær X valgte å ikke rektalisere den første hesten, L, på grunn av fare for seg selv og andre mennesker på stedet. Hun klarte heller ikke å legge ned nese/svelgsonde. Hestens urolige oppførsel bekreftes i eiers redegjørelse.

Veterinæren fikk hesten avlivet, noe som sykehistorien tyder på var helt nødvendig, da det ut fra anamnesen er sannsynlighetsovervekt for at dette var en strangulerende kolikk med slett prognose. Slike kolikker må enten opereres så snart som mulig, eller hesten må avlives. Transport til operasjon var ikke forsvarlig, og det er ikke sannsynliggjort at det å tilkalle en ny veterinær ville endret på vurderingen og utfallet. Det at veterinæren etter eiers skjønn virket ekstra tilbakeholden og ikke kunne gjennomføre rektaliseringen og nedføring av nese/svelgsonden, ser ikke ut til å ha hatt betydning forløpet i dette tilfellet.

Rådet mener derfor at veterinær X ikke brøt dyrehelsepersonelloven om utøvelse av forsvarlig virksomhet når det gjaldt denne hesten.



Tilfelle 2.

Hesten M hadde tidligere hatt kolikk, og den hadde blitt bra av denne. Da den fikk kolikk denne gangen, ønsket eier at hesten skulle rektaliseres. Veterinæren hadde ifølge eiers redegjørelse problem med å nærme seg hesten for å få gitt beroligende sprøyte. Eier bekrefter at hesten var urolig, men langt ifra uhåndterbar. Hesten fikk ifølge eier ikke smertestillende legemiddel intravenøst før ca. 1 time etter at veterinæren kom. Ifølge eier var veterinæren også tilbakeholdende med å auskultere hesten, noe en annen som var til stede gjorde ved å legge øret mot hestens mage. Det ble gjentatte ganger forsøkt lagt ned nese/svelgsonde, men dette lyktes ikke. Etter en stund fikk eier selv telefonkontakt med en annen veterinær, Y. I samråd med X tilbød veterinær Y seg å komme, og hun overtok videre behandling av hesten. Y mente også at hesten sparket og var så urolig at det var forbundet med fare for skade å rektalisere den, så dette ble ikke gjort. Imidlertid fikk hun lagt ned nese/svelgsonde. Hesten ble senere restituert.

Det er svært sjelden at hester er så urolige at det ikke er mulig å føre ned nese/svelgsonde dersom hesten har fått tilstrekkelig med beroligende legemidler. Rettsrådet finner grunn til å kritisere veterinær X for ikke å beherske denne prosedyren.

Ettersom det i samråd med X kom en annen veterinær til stedet som undersøkte og behandlet hesten videre, kan veterinær X ikke sies å ha brutt dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.