Sak nr. 1475 Sak nr. 1475: Forsvarlig virksomhet – veterinærbehandling av ponni

Kategori
245
Dyr
97
År
2010
Referansesaker

Sak nr. 1475: Forsvarlig virksomhet – veterinærbehandling av ponni

Saken er innsendt av Mattilsynet som hadde mottatt klage på veterinærbehandling av en ponni.


Rettsrådets uttalelse:

Mattilsynet — Regionkontoret R har mottatt klage på veterinærbehandling av shetlandsponni, hoppe, 10-11 år gammel. Mattilsynet har bedt Det veterinærmedisinske rettsråd om å vurdere saken sett i forhold til dyrehelsepersonelloven § 13 utøvelse av virksomhet og kapittel 3 — Dyrehelsepersonells plikter og rettigheter, og da særlig brudd på bestemmelsene i § 23 om forsvarlig virksomhet. Rettsrådet står fritt til å kommentere andre sider av saken dersom de ønsker det.

Dyreeieren ringte klinikken på S om kvelden den 28.04.09 fordi ponnien var syk og trengte tilsyn av veterinær. Her fikk han vite hvem som hadde vakt og ringte vedkommende, en kvinne som bekreftet at hun var vakthavende veterinær. Hun kom sammen med en mannlig veterinær, veterinær X, som undersøkte ponnien. Den kvinnelige veterinæren var inne i stallen og noterte eierens navn og adresse.

Veterinær X undersøkte ponnien, og ifølge hans journal var hesten nedstemt, hadde magesmerter og noe forsterkede lungelyder ved inspirasjon. Videre fant han at hesten hadde blodig diaré, og nedsatt appetitt. Den hadde også smerter i nyreområdet på begge sider og rektaltemperatur på 41 °C. Hesten ble ifølge journalen behandlet med flere legemidler som antibiotika og betennelseshemmende og smertestillende legemidler (NSAIDs), og den fikk også vitaminer.

Eieren mente innledningsvis at ponnien ikke hadde fått smertestillende legemiddel på grunn av problemer med å sette sprøyten og klaget på dette i etterkant, men i sin framstilling datert 01.08.09 skriver han at “vi måtte holde ponnien fast for at han skulle klare det”. Det legges derfor til grunn at ponnien fikk smertestillende legemiddel.

Veterinæren sa til eier at ponnien trengte oppfølging, og eieren bestemte seg for å få utført videre behandling på klinikken på S. Her ble ponnien tilsett den 04.05.09, og det ble stilt følgende kliniske diagnoser: Hyperlipemi og mulig forfangenhet.

Eier og veterinær ble uenige om faktureringen av sykebesøket, og eier har ifølge Mattilsynet ikke betalt regningen. Eieren klager på veterinæren fordi han stilte en dårlig prognose og nevnte at hesten muligens måtte avlives, noe som skal ha skremt et barn som var i stallen.

Rådet vil bemerke følgende:

Den 28.04.09 var ponnien febril, hadde blodig diaré og smerter i nyreregionen. Ifølge veterinærens journal ble ponnien behandlet med antibiotika og smertestillende og betennelseshemmende legemidler, noe som er korrekt førstelinjebehandling for de symptomer ponnien hadde. Han kunne eventuelt ha gitt væske i tillegg. I dette tilfellet måtte veterinæren behandle ponnien ut fra de symptomene han fant der og da. Det var ikke muligheter for ytterligere undersøkelser med blodprøve på daværende tidspunkt, siden det var sent på kvelden og undersøkelsen foregikk under feltforhold.

Veterinæren ga også beskjed til dyreeieren at ponnien trengte oppfølging fordi han hadde mistanke om nyreskader. Rettsrådet finner ikke grunn til å kritisere at veterinæren sa til eier at prognosen kunne være dårlig. Veterinæren kan heller ikke lastes for at det var mindreårige til stede i stallen.

Rettsrådet finner ikke grunnlag for å kritisere veterinæren for hans behandling og mener han har handlet i overensstemmelse med dyrehelsepersonelloven §§ 13 og 23 om forsvarlig virksomhet.

Rådet uttaler seg vanligvis ikke om økonomiske forhold mellom klient og veterinær. Rådet vil likevel påpeke at en vakthavende veterinær som tar imot kontant betaling, må være slik organisert at han da kan utstede kvittering.