Sak nr. 1474 Sak nr. 1474: Forsvarlig veterinærbehandling av hest med skade (etter spark?)

Kategori
245
Dyr
97
År
2010
Referansesaker

Sak nr. 1474: Forsvarlig veterinærbehandling av hest med skade (etter spark?)

Saken gjelder en Connemara ponni, ”L”, et hingsteføll født 01.06.08.

Rettsrådets uttalelse:

Føllet ble ifølge eier sparket i hodet av en voksen hest den 29.07.08. Veterinær X tilså føllet samme dag og fant at føllet hadde en hevelse på venstre side av kjeven og et 7 cm langt sår i underleppen, der leppen hadde løsnet fra sitt feste i tannkjøttet. Hun ga føllet sårbehandling (såret ble spylt), og det fikk antibiotika og smertestillende legemiddel. Føllet ble rekvirert til R Dyreklinikk for videre behandling dagen etter.

Den 30.07.08 ble føllet undersøkt av veterinær Y ved R Dyreklinikk. Hun renset såret og oppdaget i tillegg et sår lengre bak i munnen. Føllet hadde merker etter spark på venstre skulder. Føllet virket bedre enn dagen før, hadde sugd mora og virket kvikkere. Det ble bestemt å behandle sårene med spyling tre ganger daglig, og føllet fikk antibiotika og smertestillende legemiddel. Den 01.08.08 ble føllet sendt hjem.

Føllet ble, ifølge veterinærens journal, tilsett på stallen hjemme den 02. og 03.08.08, og fikk da videre behandling med antibiotika og smertestillende legemiddel. Det ble også levert ut Antepsin®, et legemiddel til profylaktisk bruk mot magesår. Den 08.08.08 ble føllet igjen tilsett på stallen av veterinær Y, og hun registrerte at såret grodde fint, men at underleppa hang ned. Den 15.08.08 besøkte hun føllet på ny. Det ble da konstatert en stor masse med granulasjonsvev i munnen der såret hadde vært. Ifølge journalen ble overflødig granulasjonsvev skåret bort og føllet fikk Finadyne® (NSAID) og resept på Norodine® pasta.

Den 18.08.08 tilkalte eieren veterinær Z. Han tok et bilde av massen i munnen på føllet (bildet er forelagt Rettsrådet). Han var i tvil om hva dette var og ville rådføre seg før videre behandling. Den 25.08.08 kom han tilbake sammen med en kollega, og de fjernet granulasjonsvevet og suturerte såret som oppstod. Vevsbiopsi ble innsendt for histologisk undersøkelse. Diagnosen var mistanke om osteosarkom (ondartet beinvevssvulst) med en dårlig prognose. Det finnes ikke vedlagt journal fra veterinær Z’s besøk, men Rettsrådet har innhentet biopsisvar fra veterinæren.

Ifølge eier ble føllet etter dette dårligere og ble behandlet med antibiotika. Eier tok på nytt kontakt med R Dyreklinikk den 08.09.08. De mente at føllet burde komme tilbake til videre undersøkelse hos dem, noe eier godtok. Føllet ble oppstallet på klinikken fra 16. – 30. 09.08 og ble da også behandlet for lungebetennelse. Behandlingen med antibiotika ble gjort fram til desember. Føllet ble først i januar 2009 konstatert friskt, men fikk senere tilbakefall og ble behandlet på nytt sommeren 2009 på S Dyrehospital.

Mattilsynet, Regionkontoret T, mottok klage fra eier på den behandling føllet fikk av veterinær Y. Mattilsynet har forelagt saken for Det veterinærmedisinske rettsråd med anmodning om uttalelse om behandlingen av føllet var forsvarlig i henhold til dyrehelsepersonelloven.

Eieren har i sitt brev til Mattilsynet stilt spørsmål om hvorfor det ikke ble tatt røntgenbilde like etter skaden, og mener skaden i kjevebeinet som ikke ble oppdaget var årsaken til den store granulasjonsvevsdannelsen. Dette har ifølge eieren videre ført til infeksjon som igjen har ført til lungebetennelsen. Videre stiller eier spørsmål om veterinær Y hadde tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å skjære ut granulasjonsvevet den 15.08.08. Hun spør også om infeksjonen i munnen oppstod fordi ikke alt granulasjonsvevet var fjernet.



Rettsrådet vil bemerke:

Det var etter Rettsrådets skjønn ikke klinisk grunnlag for å ta røntgenbilder av hesten da den fikk såret i munnen. Kjeven var symmetrisk, så fraktur var utelukket. Såret kunne med letthet palperes om det gikk inn til beinet eller ikke, så eventuell skade i kjevebeinet kunne diagnostiseres uten røntgen. Verken veterinær Y eller veterinær Z visste med sikkerhet hvilken type vev de fjernet. Heller ikke laboratoriet var i stand til å stille en sikker diagnose av svulstmassen. Forløpet i ettertid bekrefter at det var riktig å fjerne svulsten. Slik situasjonen var da Y skar bort svulstmassen den 15.08.08, med tilstedeværelse av en svulst som antakelig vokser raskere når den blir skåret i (irritert), er det heller ikke grunnlag for å si at hun handlet uforsvarlig da hun forsøkte å fjerne hevelsen.

Såret grodde bra etter at svulsten ble fjernet, men hesten pådro seg en generell infeksjon utgått fra lungene. Det er usikkert om det var en sammenheng mellom denne infeksjonen, og det at det var en svulst i munnen. Føllet fikk faglig forsvarlig oppfølging av veterinær Y ved R Dyreklinikk i de to periodene de ble konsultert. Det at eieren valgte å konsultere en annen veterinær som fjernet svulsten igjen, betyr at fra det tidspunktet (den 25.08.08) var det ikke mulig for veterinær Y å følge opp sin tidligere behandling.

Rettsrådet mener at skaden hos dette føllet har hatt en negativ utvikling som ikke kan lastes veterinær Y og hennes innledende behandling, oppfølging og videre behandling. Rettsrådet mener derfor at veterinær Y ikke har brutt bestemmelsen i dyrehelsepersonelloven § 23 om forsvarlig virksomhet.