Sak nr. 1467 Sak nr. 1467: Smitte av katteoppdrett – veterinærens ansvar vedr helseattest

Kategori
119
Dyr
116
År
Referansesaker

Sak nr. 1467: Smitte av katteoppdrett – veterinærens ansvar vedr helseattest

Saken er innsendt av kattens nye eier (kjøper)

Rettsrådets uttalelse:

Katten “L”, en bengalkatt på ett år, ble solgt med helseattest utstedt av veterinærklinikken R den 29.01.09. Katten ble samtidig med helseundersøkelsen vaksinert med en vaksine utgått på holdbarhetsdato. Oppdretter var ansatt hos veterinæren som utstedte attesten. Katten ble satt direkte inn i kjøpers oppdrett, uten å bli satt i karantene. Etter to dager bemerket kjøper at katten hadde et mørkt parti på haken. Dette utviklet seg, og etter hvert viste også de andre kattene til kjøperen symptomer. Det ble stilt flere kliniske diagnoser, herunder felin akne. Det foreligger også en attest fra S Dyrehospital av 10.02.09 som angir at ringorm ble påvist, men diagnosen er senere ikke verifisert fra et anerkjent laboratorium. Kattene fikk behandling med ulike legemidler.

Kjøper mener veterinæren som utstedte helseattesten, gjorde en utilstrekkelig klinisk undersøkelse da vedkommende skrev ut helseattesten, og at hudforandringene på haken burde ha blitt oppdaget.

Rettsrådet vil bemerke:

Felin akne er en relativt vanlig og kompleks tilstand med mange årsaksfaktorer. Sykdomsutbrudd kan skje i løpet av få dager. Det er ikke enighet i fagmiljøene om hvorvidt det dreier seg om en definert sykdom eller et kompleks med bakgrunn i flere sykdommer. Sekundære bakterieinfeksjoner er vanlig. Bare i sjeldne tilfeller er felin akne smittsom, og da er det ofte bakterien Pseudomonas aeruginosa som identifiseres. Stress regnes å være medvirkende, likeledes underliggende virusinfeksjoner og andre forhold som påvirker dyrets immunstatus. Klinikken R kan kritiseres for bruk av vaksine to måneder over holdbarhetsdato. Det er likevel lite sannsynlig at dette har hatt betydning for dette sykdomsutbruddet.

Veterinæren som undersøkte katten, har i sin attest ikke bemerket noe til hakepartiet. På grunn av de tydelig synlige forandringene på bildene som ble tatt den 02.02.09, er det overveiende sannsynlig at lidelsen var til stede da katten ble levert 29.01.09. Allerede den 01.02.09 var hudforandringene så tydelige for kjøperen at hun bemerket dette til selger i en elektronisk post. Rettsrådet kan likevel ikke utelukke at forandringene har vært vanskelige å oppdage ved helseundersøkelsen den 29.01.09. Det er således mulig at sykdommen ga tydelige forandringer først da katten skiftet hjem.

Felin akne er en sykdom som er relativt vanlig i oppdrett med mange katter, og i slike større oppdrett er det tilrådelig med karantene når man kjøper inn dyr fra andre. Rettsrådet mener at sykdommen felin akne er en påregnelig risiko som er knyttet til oppdrett av mange katter, og at det alltid vil være en risiko forbundet med introduksjon av nye katter i et katteri. Kjøper har i dette tilfellet vært ekstra uheldig, fordi kattene fikk en sjelden og smittsom variant av sykdommen.

På grunn av sykdommens diffuse karakter og potensielt raske kliniske frambrudd kan sykdommen være vanskelig å oppdage klinisk før den har brutt ordentlig ut. Rettsrådet mener at man ikke med sikkerhet kan si at tilstanden var klinisk påvisbar på overtakelsestidspunktet. På bakgrunn av ovennevnte kan Rettsrådet ikke påstå at veterinæren som utstedte attesten, burde ha oppdaget om katten hadde hudsymptomene på haken. Rettsrådet mener derfor at veterinæren ikke har opptrådt uaktsomt ved attestutstedelsen.