Sak nr. 1461 Sak nr. 1461: Behandling av hest etter skade - Spørsmål om erstatningsansvar

Kategori
119
Dyr
97
År
2010
Referansesaker

Sak nr. 1461: Behandling av hest etter skade - Spørsmål om erstatningsansvar

Saken ble innsendt av hestens eiere

Rettsrådets uttalelse:

Saken gjelder hoppeføll, L, født i mai 2008, eier A og B. Føllet skadet seg den 20.11.08., da det ved et uhell fikk et trillebårhåndtak tredd inn mellom frambeina og fikk et dypt, blødende sår i brystmuskulaturen. Veterinær X ble tilkalt og han stoppet blødningen ved å sy over en bandasje og i tillegg bandasjerte han området med en ny bandasje rundt forparten og over manken. Hesten ble også behandlet med antibiotika, smertestillende og betennelseshemmende legemidler. Føllet ble tilsett av veterinær X den 21. og 22.11.08, og bandasjen ble fjernet ved siste besøk.

Den 30.12.08 ble veterinær X tilkalt på nytt da hesten hadde fått en trykkskade over manken. Dette såret ble undersøkt og behandlet med H2O2-oppløsning. Den 24.01.09 ble veterinær X tilkalt igjen, da såret over manken ikke hadde grodd. Han undersøkte og behandlet såret og leverte ut antibiotikaholdige tuber (intramammarier) som brukes ved lokal behandling av jurbetennelse hos storfe, for at eier selv kunne etterbehandle såret.

Seks uker senere, den 06.03.09, foretok veterinær X fornyet sårbehandling. Veterinær Y tilså hesten den 20.04.09. Han konstaterte at hesten hadde utviklet en mankefistel og anbefalte avliving av hesten på grunn av omfanget på mankefistelen, og fordi hesten var vanskelig å behandle fordi den var redd ved berøring av området. Neste gang hesten ble tilsett av veterinær X var 22.04.09, og det ble da bestilt time til hesten for behandling ved Norges veterinærhøgskole. Timen ble imidlertid avbestilt av eier, og veterinær Z undersøkte hesten dagen etter, den 23.04.09. Hesten ble avlivet, og veterinæren åpnet fistelkanalen og fant at fistelen gikk inn til torntappene i mankeregionene (processus spinosi).

Eierne ønsker at Det veterinærmedisinske rettsråd skal uttale seg om veterinær X har opptrådt slik at han er erstatningspliktig for at føllet fikk en mankefistel og som følge av dette ble avlivet.

Rådet vil bemerke følgende:
Rettsrådet vil innledningsvis bemerke at for at det skal foreligge et erstatningsansvar må det foreligge et ansvarsgrunnlag, i dette tilfellet en uaktsom handling. I tillegg må den som framsetter kravet ha lidt et økonomisk tap, og det må være påregnelig årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet og den handlingen som utløste erstatningsplikten.

Det går fram av vedlagte sakspapirer at hesten hadde en livstruende blødning. Det er usikkert om det var tilstrekkelig med en påsydd bandasje lokalt, eller om det var nødvendig å legge en trykkbandasje over manken. Det er imidlertid sannsynlig at en lokal bandasje ikke var tilstrekkelig, da veterinær X i sin beskrivelse datert 27.06.09 angir at det blødde gjennom bandasjen. Det går ikke fram av hans beskrivelse om det var lagt polstring over manken, eller om det i det hele tatt var mulig å gjøre dette. Det er kritikkverdig at veterinær X på forespørsel ikke har framlagt journalopptegnelser for Rettsrådet, noe han er pliktig til i henhold til dyrehelsepersonelloven § 32, jf § 24 annet ledd.

Det kan være nødvendig å la en bandasje sitte i mer enn 24 timer ved en så alvorlig blødning som beskrevet her. Derfor kan en ikke anse det som en feil å la bandasjen ligge i to døgn. En slik trykkbandasje kan stramme seg ytterligere når hesten ikke lenger er påvirket av beroligende legemidler, men veterinær X fant ikke grunn til å endre bandasjen ved første kontrollbesøk, den 21.11.08. Selv om Rådet ikke har blitt forelagt journaler over behandlingsforløpet, er det etter Rådets skjønn ikke begått noen faglige feil av veterinær X fram til den 22.11.08, da bandasjen ble tatt av.

Det er en avventende prognose ved slike alvorlige sårskader, og utvikling av fistel er en mulig komplikasjon i slike tilfelle. Veterinær X burde den 06.03.09 ha forstått at mankefistel kunne være årsaken til manglende sårheling etter vel tre måneders forløp. Han burde derfor gjort en grundigere undersøkelse, inkludert sondering.

Det kan synes som om eier også burde ha sørget for en tettere oppfølging av hesten. Det har etter Rådets skjønn gått for lang tid mellom hver gang eier har tilkalt veterinær.

Rettsrådet mener at det ikke ble begått faglige feil i forbindelse med bandasjeringen de to første døgn. Rettsrådet mener imidlertid at veterinær X har handlet uaktsomt ved ikke å ha undersøkt såret grundigere på et tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet, spesielt den 06.03.09 burde tilstanden vært grundigere undersøkt og utredet, slik at adekvat behandling kunne vært iverksatt. Det er overveiende sannsynlig at det er en årsakssammenheng mellom det forhold at veterinær X ikke undersøkte såret grundigere på et tidligere tidspunkt og det at hesten fikk en mankefistel som medførte av avliving var påkrevet. At avliving kunne bli resultatet av mangelfull undersøkelse og oppfølging anser vi i dette tilfellet for å være en påregnelig skadefølge.

På bakgrunn av ovennevnte finner Rettsrådet at veterinær X er erstatningsansvarlig for det tapet dyreeier eventuelt har lidt som følge av at hesten måtte avlives.