Sak nr. 1460 Sak nr. 1460: Tvistesak vedrørende kjøp av travhest

Kategori
112
Dyr
97
År
2009
Referansesaker

Sak nr. 1460: Tvistesak vedrørende kjøp av travhest

Saken er innsendt av kjøpers advokat som i fellesskap med selgers advokat anmoder Rettsrådet om å ta stilling til tre spørsmål i forbindelse med tvistesak etter kjøpav en travhest.


Rettsrådets uttalelse:

Rettsrådet mottok brev datert 25.06.09 fra advokatene C angående en varmblods traverhoppe, L, født 2005. Hoppa ble solgt fra A til kjøper B. Hesten var innkjøpt som travhest. Kjøper fikk oversendt sertifikat på hesten med vedlagt kvittering for kjøpet den 28.06.08, og kjøper så hesten for første gang 01.07.08. Avtalt leveringstidspunkt var den 09.07.08, og Rettsrådet legger denne dato til grunn for risikoens overgang.

Det framgår av vedlagte dokumenter at hesten vant sitt første totalisatorløp den 10.06.08. Den 13.06.08 var hesten ifølge veterinær Xs journal uhalt i skritt og trav, var ca. 1 grad halt etter bøyeprøve av høyre forkne, ca. 0,5 grad halt etter bøyeprøve av venstre forkne og ca. 1 grad halt etter bøyeprøve av venstre forkode. Hesten ble da ”rutinemessig behandlet” i de forannevnte ledd med hyaluronsyre.

Hesten var ikke klinisk frisk da den kom til kjøper den 09.07.08 og ble således behandlet med væske fordi den ut fra veterinærens vurdering var dehydrert og utrivelig. Hesten ble deretter satt på trenerstall hos G. Det foreligger ikke opplysninger om hva som skjedde med hesten fra 09.07.08 – 15.07.08. Grunnen til at kjøper måtte vente i seks dager før veterinær kunne undersøke den, var blant annet ferieavviklig.

Den 15.07.08 ble hesten undersøkt av veterinær Y ved hesteklinikk R i anledning av at den skulle starte i løp. Ifølge attest datert samme dag, var hesten da utgangshalt på høyre forbein 1,5 grader. Den var fylt i knærne (antakelig forknærne dvs carpus) og var X- beint. Hesten var 3 grader halt etter bøyeprøve av høyre forkne, og to grader halt etter bøyeprøve av venstre forkne. Den hadde ifølge veterinæren lange høver og var trangt skodd.

Veterinær Z ved hesteklinikk R bemerket i uttalelse datert 21.07.08 at hesten hadde trange høver og at hesten var X- beint. Videre ble det påvist fylning i begge forknærne (carpus) og begge bakknær. Hesten var utgangshalt 1 grad i høyre forbein. Den var tre grader halt etter bøyeprøve av høyre forkne og høyre bakkode, og to grader halt etter bøyeprøve av begge bakknær.

Det veterinærmedisinske rettsråd har fått seg forelagt følgende spørsmål fra partene:

1. Var hesten L i mangelfull stand på kjøpstidspunktet? Sentralt her står spørsmålet om når de forhold som er påpekt i rapportene til Y og Z, henholdsvis den 15.7.2008 og 21.7.2008, kan sies å ha oppstått.

Hesten deltok ifølge sakspapirene, i løp den 10.06.08. Ut fra de veterinærkontroller som gjøres ved travbanene er det overveiende sannsynlig at hesten ikke viste noen halthet denne dagen. Den 13.06.08 var hesten ikke halt i utgangspunktet, men var opp til 1 grad halt etter bøyeprøver. Den ble da behandlet. Rådet går ut fra at hesten ikke var symptomfri i bevegelsesapparatet, slik at ”rutinemesssig behandlet” oppfattes dit hen at veterinæren fant det nødvendig å behandle ut fra de kliniske funn. Den 15.07.08, seks dager etter at hesten var overlevert, var den utgangshalt på høyre forbein. Den var opp til tre grader halt etter bøyeprøver. Det samme gjentok seg ved undersøkelsen den 21.07.08 altså 12 dager etter levering. Hesten var da én grad utgangshalt og opp til tre grader halt etter bøyeprøver.

En hest kan få fylning i ledd og bli halt i løpet av seks dager. Det er derfor forbundet med noe usikkerhet når hesten kunne ha bli påført de leddbetennelsene som den hadde i perioden 15. – 21.07.08. Det at hesten hadde symptomer fra det samme leddet, høyre forkne, både den 15.07 og 21.07.08, taler for at tilstanden som ble observert seks dager etter leveringen, ikke var av helt ny dato. Det styrker konklusjonen at hesten også viste symptomer fra dette leddet den 13.06.08 og at veterinæren da fant grunn til å behandle dette leddet.

Det er derfor overveiende sannsynlig at hesten hadde betennelse i det omtalte leddet som kan tilbakedateres til leveringsdato den 09.07.08.


2. Kan man si noe om årsaken til de forhold som er omtalt i rapportene til Y og Z.

Hesten var halt, det ble påvist fylning i noen ledd, og den ble mer halt da leddene ble belastet ved bøyeprøver. Dette er symptomer på leddbetennelse. Leddbetennelser oppstår på grunn av overbelastning og/eller feilbelastning av leddene. Derfor er sportshester som brukes hardt, mer utsatt enn andre typer hester. En regner med at de fleste leddbetennelser oppstår etter mange småskader (mikrotraumer) som blir gjentatt over tid. Bygningstrekk, skoing og løpsunderlag er faktorer som påvirker om en hest får slike betennelser eller ikke. Når det gjelder bygningstrekket X–beint, er det ikke entydig beskrevet i litteraturen at dette er negativt med hensyn på skader i carpus. Det faktum at denne hesten var X - beint og hadde trange høver, har etter Rettsrådets mening derfor ikke hatt noen betydning for realiteten i saken, siden dette er bygningstrekk som det må antas at kjøperen har sett eller burde ha sett.


3. Kan man si noe om prognosen fremover for en travhest som har fått påvist de forhold som er omtalt i rapportene til Y og Z.

Røntgenbilder tatt av de aktuelle ledd hos hesten er ikke lagt fram for Rettsrådet. I uttalelsen til veterinær Z datert 21.07.08 står det: ”Røntgen: ”sabel” i høyre framkne”. Rådet går derfor ut fra at det ikke forelå noen patologiske forandringer på røntgenbildene. Det er heller ikke rimelig å anta at en så ung hest skulle ha slike forandringer. Om lag 50 % av alle løpshester får leddbetennelser i løpet av sin løpskarriere. Prognosen må sies å være god for at en slik hest likevel kan prestere seinere. Ordet ”sabel” derimot tyder på at hesten er sabelbeint på høyre forbein. Dette kan være lettere å se på et røntgenbilde enn når man betrakter selve hesten, men det er regnet som et bygningstrekk. Det er en klar sammenheng mellom det å ha en sabelbeint frambeinsstilling, og det å få betennelse i carpus. Etter Rådets skjønn er derfor prognosen mer avventende for denne hesten.


Etter at partene hadde mottatt Rettsrådets uttalelse, oversendte selgers advokat D og kjøpers advokat C ytterligere tilleggsspørsmål til Rettsrådet:

Det veterinærmedisinske rettsråd har mottatt to brev fra advokat D og ett fra advokat C der de stiller en rekke tilleggsspørsmål i forbindelse med Rettsrådets uttalelse av 05.11.09, og framlegger utdypende opplysninger i saken om kjøpet av hesten L.

I brev av 19.11.09 spør D om en sårskade og et eventuelt spark påført i perioden fra 09.07 – 15.07.08 kan ha hatt betydning for saken. I brev av 22.12.09 skriver C at hestens sår oppstod i tiden 15. – 21.07.08. Rettsrådet legger i sin uttalelse av 15.11.09 vekt på veterinærenes rapporter etter undersøkelser den 15. og 21.07 som beskriver symptomer på leddbetennelse. Videre redegjør Rettsrådet for hvordan en slik leddbetennelse oppstår som resultat av overbelastning eller feilbelastning. Sårene og et eventuelt spark har etter Rettsrådets skjønn ingen vesentlig betydning for saken.


Videre skriver D at Rettsrådet ikke skal ta stilling til tidspunktet for risikoens overgang. Fra et veterinærmedisinsk synspunkt vil det da være slik at spørsmålet om L var i mangelfull stand på et ukjent kjøpstidspunkt, eller et kjøpstidspunkt som strekker seg over tid, ikke kan besvares. Når tidspunktet for overdragelsen nå endres fra 09.07.08, som er leveringstidspunktet, til 25.06.08, som er tidspunktet for betaling og utstedelse av sertifikat, må symptomene hesten hadde, og eventuelt forandringene på røntgenbildene, henføres til et tilsvarende tidligere tidspunkt. Det er en vesentlig forskjell mellom å tilbakedatere en slik tilstand med 20 døgn i forhold til seks døgn. Rådet mener at saken bør vurderes på nytt ut fra disse nye opplysningene.

Etter Rettsrådets skjønn kan en ikke på faglig grunnlag tilbakedatere de symptomene som var til stede den 15.07.08 i 20 døgn. Dette støttes av at det heller ikke finnes tegn til patologiske forandringer på røntgenbildene. Dette fastholdes selv om hesten var til behandling den 13. 06.08. Hesten ble undersøkt for halthet 29.07.08. Resultatene fra denne undersøkelsen gir heller ikke opplysninger som kan gi holdepunkt for å tilbakedatere lidelsen til 25.06.08.

Advokat C ber Rettsrådet om en utdyping av innholdet i uttalelsen om at en hest kan få fylning i ledd og bli halt i løpet av seks dager. Det er, som beskrevet i uttalelsen, overbelastning av leddet som fører til slik halthet. Det skjer neppe på et beite uten at hesten løper fordi den er skremt eller liknende. Det kan derimot skje i løpet av kort tid hvis hesten hurtigkjøres eller går løp.

I brev av 08.01.10 ber advokat D om svar på om vedlagte løpsresultater er forenlig med den påståtte leddbetennelsen. Rettsrådet kan ikke gi noe svar på dette, da løpsresultater alene, d.v.s. uten andre opplysninger om hesten, ikke kan brukes for slike vurderinger. Det kan imidlertid bemerkes at hesten ifølge resultatlisten ikke gikk løp i tiden mellom den 10.06.08 og 24.05.09.