Saken er innsendt av veterinærens forsikringsselskap som ber som Rettsrådets bistand for å finne om det har funnet sted ansvarsbetingende feilbehandling fra veterinærens side som medførte at hesten senere måtte avlives.
Forut for dette går det fram av brev fra A at en annen veterinær ved samme veterinærklinikk, veterinær Y, ble rådspurt om hesten den 14.04.08 da han likevel var på gården. Ifølge Xs redegjørelse datert 10.06.08 hadde hesten ved undersøkelsen den 18.04.08 feber, men normal puls og normale slimhinner. Hesten hadde dessuten hatt diaré noen dager. Den var avmagret og drakk mer enn normalt. Veterinæren ville sende hesten inn til Norges veterinærhøgskole (NVH) grunnet mistanke om salmonellainfeksjon. På NVH måtte hesten settes i isolat, og det ble antydet en pris for behandling på ca. 15.000,- kroner. A, som hadde tilkalt veterinæren, hadde ikke tilstrekelige fullmakter fra eier til å avgjøre om hesten skulle hospitaliseres eller ikke. Hesten ble behandlet med antibiotika (prokainpenicillin, 50 ml Penovetâ i.m.) på stallen av veterinær X. Den fikk også Norodine pasta til peroral etterbehandling i fem dager.
Den 21.04.08 ringte A på nytt til veterinær X. De ble enige om å ta en bakteriologisk prøve med tanke på salmonella. Denne prøven viste seg senere å være negativ. Veterinær X hørte ikke noe fra A før han fikk opplyst at hesten den 24.04.08 hadde blitt henvist til klinikk S av en annen kollega, veterinær Z, etter at han hadde sett til hesten dagen før. Hesten ble avlivet ved klinikk Z den 27.04.08 på grunn av dårlig respons på behandling. Det går fram av vedlagte sakspapirer at hesten hadde en betennelse i stortarmen (colitt).
Etter Rådets skjønn har veterinær X gjort det som var mulig i den aktuelle situasjonen. Han har villet hospitalisere hesten, og da dette ikke lot seg gjøre, behandlet han den symptomatisk. Hester med diaré vil det være aktuelt å gi væske. Ut fra veterinær Xs journal har Rettsrådet ikke grunnlag for å hevde at hesten var klinisk dehydrert den 18.04.08.
Stortarmbetennelse (colitt) hos hest har en avventende prognose, og utsiktene for restitusjon for slike hester kan være dårlige selv ved hospitalisering og omfattende behandling.
Rådet finner at veterinær X ikke har opptrådt uaktsomt.