Sak nr. 1444 Sak nr. 1444: Undersøkelse av tispe før inseminering

Kategori
119
Dyr
115
År
2009
Referansesaker

Sak nr. 1444: Undersøkelse av tispe før inseminering

Saken er innsendt av eier med påstand om at veteirnæren ikke har undersøkt tispa tilstrekkelig før inseminering.

Rettsrådets uttalelse:

Hunden D, storpuddel, f. 2003, ble den 19.06.08 framstilt for veterinær X ved H Veterinærklinikk for klinisk undersøkelse forut for paring. Ifølge hundens ene eier, A, ba hun om en grundig undersøkelse av hunden for å få sikkerhet for at hunden var frisk og helsemessig egnet til å bære fram valper, at den var fri for hofteleddsdysplasi og at bekkenet var normalt etter en ulykke da hunden var to år gammel. A anfører i ettertid at hun var bekymret for hundens dårlige appetitt, vekt, dårlige ånde og tidligere sykehistorie. Veterinæren skriver i sin journal at hunden spiser og drikker normalt. Veterinæren foretok en klinisk undersøkelse og tok også røntgenbilder av hofter og bekken. Det ble ikke tatt blodprøver.

Den 24. og 25.06.08 ble tispa inseminert ved en annen klinikk. Det er ikke angitt hvorfor hunden ikke ble paret naturlig. Den 31.07.08 ble drektighet journalført. Eier opplyste at hunden var syk på dette tidspunkt. Ifølge veterinærens journal hostet hunden og hadde slimete oppkast. Den ble behandlet med antibiotika (Tribrissenâ vet) og det betennelsesdempende og smertestillende legemiddelet MetacamÒ i form av injeksjon. Hundens sykdomstilstand forverret seg og A oppsøkte H Veterinærklinikk 04, 06 og 08.08.08. Veterinæren stilte diagnosen uremisk gastritt den 06.08.08. Hunden ble avlivet og obdusert ved Norges veterinærhøgskole den 11.08.08. (48 dager etter inseminering). Det ble i obduksjonsrapporten av 25.08.08 blant annet angitt kronisk glomerulonefritt, nyreinsuffisiens og uremi. Det går ikke fram av obduksjonsrapporten at tispa var drektig, da uterus ikke var beskrevet.

Hunden hadde en livstruende sykdom som kan utvikles langsomt, ofte med diffuse symptomer i tidlige stadier. Ifølge eier hadde hunden dårlig lukt fra munnen og dårlig appetitt, den tålte maten dårlig og var tynn. Det kan synes som om kommunikasjonen mellom veterinær og eier rundt hundens symptombilde ikke har vært god nok.

På grunn av de diffuse symptomene mener Rettsrådet at veterinær X burde ha tatt en blodprøve som en del av en utvidet helseundersøkelse på bakgrunn av eierens opplysninger. Det er overveiende sannsynlig at en blodprøve inkludert biokjemisk undersøkelse, ville ha avslørt nyresykdommen. Rettsrådet mener videre at denne tispa ikke burde vært anbefalt inseminert. Prognosen ved kronisk nyresvikt er slett, og en eventuell drektighet ville være en unødig belastning for tispa.

Videre vil Rettsrådet kritisere at det ved senere konsultasjon ble brukt Metacam® til en drektig tispe, selv om det i dette tilfellet ikke hadde betydning for utfallet. Metacam® skal heller ikke brukes til hunder med gastrointestinale lidelser, nedsatt hjerte-, lever- eller nyrefunksjon.

Rettsrådet mener veterinæren handlet uaktsomt da han unnlot å ta blodprøven. Sykdommen var imidlertid av en alvorlig og uhelbredelig karakter, og hans unnlatelse av å ta blodprøve ville ikke påvirket det endelige utfallet. Det foreligger derfor ingen årsakssammenheng mellom uaktsomheten og det at hunden måtte avlives.