Sak nr. 1436 Sak nr. 1436: Søyer - fødselshjelp

Kategori
118
Dyr
160
År
2008
Referansesaker

Sak nr. 1436: Søyer - fødselshjelp

Saken er innsendt av Mattilsynet etter mottatt klage fra eier på manglende behandling og hjelp i forbindelse med fødselshjelp til to søyer. Til tross for ulik fremstilling av faktum, ber Mattilysnet om en uttalelse, dersom det er mulig å vurdere om veterinæren har handlet i samsvar med forsvarlig virksomhet i henhold til lov om dyrehelsepersonell.

Rettsrådets uttalelse:
Mattilsynet ber Rettsrådet om en vurdering av en klage på veterinæren p.g.a. manglende behandling og hjelp i forbindelse med fødselshjelp hos søye. Mattilsynet ønsker også en uttalelse om veterinæren har handlet i samsvar med forsvarlig virksomhet i henhold til lov om dyrehelsepersonell.

Dyreeier A, ringte veterinær kl. 08.15 den 28.04.08 om to søyer som var i fødsel. Veterinær X sa at hun ville komme i løpet av formiddagen. Ca. kl. 11 ringte eieren på nytt etter å ha forløst den ene søya som fikk levende lam, men ønsket besøk til den andre søya som var “svært dårlig med store smerter”. Da dyrlegen ikke var kommet til kl. 15, prøvde han å forløse søya selv, noe han greide etter mye strev, men de tre lammene var døde. Veterinær X ringte A først kl. 16.15 og spurte om hun skulle komme.

Det er uenighet mellom eier og veterinær om hva som ble sagt i telefonen. Det synes å være uenighet om hva eier har sagt til veterinæren og veterinærens oppfattelse av kasus. Veterinæren mente at søyene var mangelfullt oppblokket og at de dermed kunne se tilstanden an. Hun sa at hun ville komme i løpet av formiddagen. Veterinæren kom likevel ikke p.g.a. annet arbeid, blant annet hadde hun smådyrkonsultasjoner på morgenen. I løpet av dagen fikk hun også noen andre akutte besøk i produksjonsdyrpraksisen.

Rettsrådet vil bemerke at det ved henvendelser om fødselshjelp er viktig å ta opp en grundig anamnese. Mange sauebønder har stor erfaring som fødselshjelpere og kan gi verdifulle opplysninger om forløpet av fødselen og dyrets tilstand. I dette tilfellet mente eieren at søyene var til fødsel, men at børhalsen (cervix) ikke var tilstrekkelig oppblokket. Dette kunne være forsinket eller mangelfull blokking, børslyng, lam med stillings, leie eller holdningsfeil. I dette tilfellet var det angivelig et tverrleie. Et lam i ryggtverrleie vil ikke utløse full blokking og pressveer, da det ikke foreligger fosterdeler i bekkenet.

Ved fødselshjelp er tidsfaktoren viktig for å få levende lam. Selv om veterinæren ikke oppfattet det som eieren hevdet å ha sagt, må veterinærer alltid ta en henvendelse om fødselshjelp alvorlig, spesielt hvis det angis at dyret har smerter. Veterinæren har således med overveiende sannsynlighet feilvurdert dette tilfellet. Det synes ikke som at veterinæren har tatt henvendelsen tilstrekkelig på alvor, og som fagperson burde hun i større grad forsikret seg om at hun oppfattet situasjonen korrekt.

Rettsrådet mener veterinæren handlet erstatningsbetingende uaktsomt da hun ikke i tilstrekkelig grad forvisset seg om hvordan tilstanden til søyene var og først flere timer senere tilbød seg å komme. Da tidsfaktoren er svært viktig med hensyn til å få levendefødte lam, er det sannsynlighetsovervekt for at ett eller flere av disse kunne vært reddet om veterinæren hadde kommet da A ringte etter hjelp første gang. Videre ville søya ha blitt spart for flere timer med unødig lidelse. Det vises i denne sammenheng til dyrehelsepersonelloven § 14 om nødhjelp og dyrevernloven § 2 om unødig lidelse.

Dersom det fantes mulighet i distriktet, burde veterinær X ha varslet kolleger om at det trengtes assistanse dersom hun ikke rakk over de akutte tilfellene. Det er likevel for lite grunnlag i dette enkelttilfellet til å uttale at veterinæren på generelt grunnlag ikke har drevet forsvarlig virksomhet i henhold til § 23 i dyrehelsepersonelloven.