Sak nr. 1427 Sak nr. 1427: Katt luftveisinfeksjon

Kategori
119
Dyr
116
År
2008
Referansesaker

Sak nr. 1427: Katt luftveisinfeksjon

Saken er innsendt av eier som anmoder Rettsrådet om å vurdere veterinærens undersøkelse og behandling av deres katt.

Rettsrådets uttalelse:
Saken gjelder en 6 måneder gammel hellig birma-katt, L. Katten ble undersøkt 01.08.07 av veterinær X ved R Dyreklinikk på grunn av unormal svelging og hoste. For å undersøke katten for fremmedlegeme i svelgregionen ble katten sedert med legemidlene Domitor vet® og Torbugesic®. Sedasjonen ble reversert med Antisedan®, og katten ble sendt hjem da den var våken nok til å ligge på brystet og reise hodet. På grunnlag av veterinærens undersøkelse ble diagnosen øvre luftveisbetennelse stilt. Den fikk med resept på antibiotika (Imacillin® mikstur) og fikk ifølge veterinæren en injeksjon med antibiotika (Synulox vet®) mens den var på klinikken. Katten var slapp resten av dagen, men var ifølge eier kvikkere neste morgen og ble behandlet av eieren med Imacillin® iflg resept. Kort tid etter peroral behandling med Imacillin® ble katten akutt slapp, den sluttet raskt å puste og døde. Katten ble obdusert ved R Dyreklinikk, og det ble i den forbindelse ble tatt ut prøver av lunger for histologisk undersøkelse. Diagnoser: Lungeatelektase (sammenfalte lunger) og uttalt purulent, nekrotiserende bronkopneumoni (pussdannende betennelse med store områder med dødt vev i bronkier og lunger).
Rettsrådet vil bemerke følgende:

Da katten ble undersøkt av veterinær X, var det ifølge hennes journal ikke tydelige kliniske tegn på luftveislidelser i de nedre luftveier. Derfor ble det ikke tatt røntgenbilde av brysthulen i forbindelse med den kliniske undersøkelsen. Selv om diagnosen pneumoni (lungebetennelse) var blitt stilt første gang på grunnlag av et røntgenbilde, ville det neppe ha forandret den initiale behandlingen med antibiotika. Ved et perakutt forløp som beskrevet i dette tilfellet, ville det heller ikke blitt tid til å få katten inn på klinikken og legge den i oksygenbur for å lette ventileringen.

Konklusjon
Ut fra journalens beskrivelse har veterinæren fulgt adekvate prosedyrer for undersøkelse og behandling. Det er sannsynlighetsovervekt for at katten ville ha dødd til tross for behandlingen på grunn av det svært raske forløpet av sykdommen. Ut fra obduksjonsrapporten og de kliniske funn kan ikke Rettsrådet se noen direkte årsakssammenheng mellom sedasjonen av katten dagen før og dødsfallet.

Kattens død er derfor å betrakte som et hendelig uhell som veterinæren ikke kan lastes for.