Sak nr. 1410 Sak nr. 1410: Tispe - livmorbetennelse

Kategori
118
Dyr
115
År
2007
Referansesaker

Sak nr. 1410: Tispe - livmorbetennelse

Saken er innsendt av Mattilsynet etter mottatt klage på veterinær fra en hundeeier som mente at hunden ikke hadde fått adekvat behandling. Mattilsynet ber om uttalelse fra Det veterinærmedisinske rettsråd med vurdering av veterinærens behandling av hunden fra den første telefonkonsultasjonen 27. januar 2006 til hunden ble ovariehysterektomert pga pyometra den 6. mars 2007.

Rettsrådets uttalelse:

Saken omhandler en Cavalier King Charles spaniel, tispe, L, som ble behandlet mot urinveisinfeksjon, mens det senere viste seg at den hadde utviklet livmorbetennelse. Tispa hadde begynt å blø fra kjønnsåpningen den 27.01.06, og ifølge eieren kontaktet hun veterinær X telefonisk om dette. Veterinæren stilte diagnosen urinveisinfeksjon bl.a. på bakgrunn av at eieren hadde informert henne om at urinen inneholdt blod, og foreskrev antibiotika pr telefon (Ifølge journalen: Sanns. UVI, RP Bactrim 1/2x2x20).

Den 02.02.06 kom eieren med hunden til veterinæren for konsultasjon. Ifølge eieren lurte hun da på hvorfor tispa var hoven bak, men fikk ikke svar på dette annet enn at hunden var fet. Hunden var senere til undersøkelse 17.02.06 fordi den akte seg på enden, og hundens analkjertler ble da tømt (journalført 17.02.06). Den 01.03 og 02.03.06 ble veterinæren konsultert fordi hunden hadde utflod fra kjønnsåpningen. Ved disse konsultasjonene informerte eieren veterinæren om at tispa hadde hatt løpetid for 4 måneder siden. Veterinæren mistenkte at hunden hadde residiv av urinveisinfeksjonen og ba eieren komme med urinprøve fra hunden neste dag. Den 03.03.06 fant veterinæren ifølge eier at urinprøven var negativ med hensyn til urinveisinfeksjon og forklarte eieren at hunden hadde ”hormonfeil”. Da hunden ikke hadde polydipsi eller andre tydelige kliniske symptomer, anbefalte veterinæren hormonsprøyte for å sette hunden i klinisk anøstrus. Det er ikke mulig ut fra de foreliggende opplysninger å fastslå om hunden var på klinikken og ble undersøkt den 02.03.06 og 03.03.06. Det foreligger ikke journal fra disse datoene, men konsultasjonene angående utfloden bekreftes i brevet fra veterinæren som svar på en henvendelse fra Mattilsynet om saken datert 16.11.06.

Da eier konsulterte veterinæren, ga veterinæren uttrykk for at hun ønsket å sedere hunden for å undersøke den nærmere. Hun mente det var vanskelig å palpere buken da hunden var engstelig. Sedasjon ble avslått av eieren.

Da hunden ble akutt syk den 05.03.06, var veterinæren i stordyrpraksis i R, men hun tilbød seg å se på hunden med en gang hun kom tilbake. Hunden ble imidlertid tatt inn på en dyreklinikk i S der de diagnostiserte livmorbetennelse, og hunden ble operert for dette (ovariehysterektomi) den 06.03.06, ifølge brev fra klinikkens veterinær (datert 14.05.06).

Livmorbetennelse (pyometra) er en hormonell ubalanse hos den voksne, kjønnsmodne tispe, og som ofte medfører sekundær infeksjon med bakterier. Livmorbetennelsen fører ofte til forstørrelse av livmoren på grunn av at den fylles med puss. Betennelsen er langsomt progredierende og kan være vanskelig å diagnostisere ved klinisk undersøkelse, da den ofte gir vage symptomer i innledende fase. Urinveisinfeksjon er en av flere mulige differensialdiagnoser. Ofte er en avhengig av røntgen, ultralyd og eventuelle laboratoriefunn i tillegg til en grundig klinisk undersøkelse før en kan stille diagnosen. I den akutte og toksiske fasen som ofte utvikler seg svært raskt, vil hunden ofte ha tydelig allmennsymptomer, og tilstanden kan da være livstruende. I dette tilfelle ble diagnostiseringen vanskeliggjort ved at eier motsatte seg at veterinæren fikk utføre en fullstendig undersøkelse, slik hun ønsket.

Rådet vil bemerke at en skal være varsom med å behandle hunder med P-sprøyte (gestagener til utsettelse av løpetid) når det foreligger usikkerhet omkring tidspunkt i syklus. Et vaginalutstryk kan avsløre tilstedeværelsen av puss fra skjeden og kan også vise tidspunkt i syklus. Et slikt utstryk bør tas før en behandler med P-sprøyte. I dette tilfellet hadde hunden ikke noen diagnose som kunne forklare utfloden fra kjønnsåpningen. Dette burde tilsi forsiktighet ved bruk av hormonbehandling.

Rådet kan likevel ikke ut fra de foreliggende opplysninger påstå at veterinæren har handlet uaktsomt ved sin undersøkelse og behandling av hunden, da hun ikke ble gitt anledning til å undersøke hunden slik hun ville, på grunn av eiers motstand mot sedering av hunden.

Rettsrådet mener at veterinæren kan kritiseres for at journalføringen er så mangelfull at hun ikke har oppfylt plikten til ordnede opptegnelser etter lovens § 24 (Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell).