Sak nr. 1408 Sak nr. 1408: Hest skadet i tvangsboks/oppvåkningsboks

Kategori
119
Dyr
97
År
2007
Referansesaker

Sak nr. 1408: Hest skadet i tvangsboks/oppvåkningsboks

Saken er innsendt av eier som stiller spørsmål til Rettsrådet om klinikkens ansvar da hans hest ble skadet i tvangsboks/oppvåkningsboks i forbindelse med undersøkelse av en skade. Eier hadde framsatt erstatningskrav mot klinikken, men klinikkens forsikringsselskap hadde avslått dette.

Rettsrådets uttalelse:

Kaldblodstraver hingst, født 2006, L, eier A, ble tatt inn i stallen den 31.12.06. Eieren oppdaget da at hesten hadde en hevelse i venstre forkne og var tydelig halt. Den hadde også et sår over forkneet, og eieren mente skaden skyldtes et spark fra en annen hest.

Han kontaktet veterinær X som arbeider ved Klinikk R, og hesten ble brakt dit samme dag for undersøkelse og eventuell behandling. Hesten var da ifølge veterinæren uhalt i skritt og trav. Den hadde et sår over venstre forkne som var nært øvre leddavdeling. Hesten var ifølge eier meget urolig og nervøs, og den fikk beroligende legemiddel og ble røntgenundersøkt mens den stod i en tvangsboks. Etter den kliniske og røntgenologiske undersøkelsen ble det fastslått at hesten mest sannsynlig hadde en sårskade som ikke gikk inn til forkneleddet. Det ble imidlertid observert på røntgenbildet at hesten hadde et fremmedlegeme i såret. Hesten ble behandlet med antibiotika, fikk smertestillende legemiddel og ble bandasjert med Animalintex™. Etter avtale med eier skulle hesten oppstalles på Klinikk R, men eier hevder at han ba om at det ikke skulle gjøres noe med hesten før han kunne være til stede.

To dager senere, den 02.01.07, ble hesten utredet videre ved Klinikk R med tanke på fremmedlegeme i området for hevelsen og såret. Sårområdet skulle undersøkes med ultralyd. Hesten ble på nytt beroliget og satt i tvangsboks. For å holde støy ute av rommet ble en skyvedør bak tvangsboksen lukket. Da fikk hesten panikk og hoppet over framdøra til tvangsboksen, brøt seg deretter gjennom en dør og falt. Hesten prøvde å reise seg, men ble til slutt gitt full narkose og kjørt til en oppvåkningsboks. Under oppvåkningen fikk hesten panikk, reiste seg og falt overende. Etter en stund ble det tatt røntgen, og det ble påvist brudd av albuespissen (olecranon). Hesten ble avlivet i samråd med eier.

Det er ut fra eiers side sådd tvil om når frakturen skjedde. Veterinæren mener at den skjedde i oppvåkningsboksen da hesten falt der, og ikke da hesten hoppet over tvangsboksen. Eieren mener at bruddet skjedde da hesten fikk frambeina over døra foran i tvangsboksen, da den brøt seg gjennom døra i gangen eller da den falt overende der. Det er således uenighet mellom eier og veterinær om når og hvordan bruddet oppsto. Ut fra beskrivelsen er det mulig at hesten kunne brukket albuen da den forsøkte å reise seg i tvangsboksen, men Rådet kan ikke utelukke at skaden delvis skjedde i tvangsboksen, eller da hesten falt i gangen, dvs. at den der kunne ha fått en brist (fissur) i albuen som frakturerte fullstendig senere.

Eieren hevder at hesten var meget nervøs, og at han hadde gjort veterinæren oppmerksom på dette. Han hevder også at det på hestens boks var hengt opp et skilt med at hesten var skvetten. Veterinæren medgir at hesten var skvetten, men at ingenting tydet på at den var mer skvetten enn normalt. Ifølge eier sparket hesten så kraftig i bildekassetten under røntgenfotograferingen dagen før, at han selv ble skadet. Slike plutselige spark kan imidlertid skje fra tid til annen, selv fra korrekt sederte hester, og det er vanskelig for Rådet å vurdere hvor nervøs hesten var under undersøkelsen.

Eieren hevder videre at hesten ble hentet opp fra stallen til klinikken for utredning uten hans tillatelse. Han skriver: ” Dette på tross av at jeg eksplisitt hadde bedt om at ingenting skulle gjøres med hesten før jeg kom tilbake”.

Rådet vil hevde at når hester er oppstallet på klinikk på grunn av skade eller sykdom, er de overlatt i klinikkens varetekt og under klinikkens ansvar. Dersom det tilstøter alvorlige skader eller det må foretas kostbar behandling eller operasjon, må eier så langt det er mulig kontaktes. Denne hesten hadde ifølge de foreliggende opplysninger et røntgentett legeme i såret. Det er da naturlig å undersøke en slik skade med ultralyd. Dette må etter Rådets skjønn sies å inngå i den delen av undersøkelse og behandling som er nødvendig for å stille den kliniske diagnosen på en hospitalisert hest, uten at en må innhente tillatelse fra eier.

Eieren hevder at ingen stod ved hodet på hesten da døren ble lukket bak hesten slik at den ble skremt. Klinikken hevder på sin side i sitt svarbrev av 31.05.07 at det denne morgenen var to rutinerte dyrepleiere der til å holde hesten mens veterinæren undersøkte den.

Hvorvidt en hest skal bindes i en tvangsboks eller ikke når den skal undersøkes, er det ulike meninger om. Dette er gjenstand for skjønn. Det er vanlig rutine at en gjør dette, spesielt for hester som er vant til å stå bundet, men på hester som ikke er trenet til å stå bundet, vil det som oftest være bedre om de blir holdt i leietøm eller grime. Rådet finner det imidlertid uforsvarlig at hester som ikke er bundet, står i tvangsboksen uten at noen holder dem i leietøm/grime, eller minimum, at kyndig personell står ved hodet slik at vedkommende kan gripe inn om hesten blir urolig.

Det er vanskelig for Rådet å fastslå hva som var tilfelle her, men på en klinikk med en slik kapasitet og lang erfaring, virker det uvanlig om en ikke har noen til å holde eller ha kontroll over en unghest som stod løst i en tvangsboks. Klinikken har lang erfaring i å utføre ultralydundersøkelse på hest. Hesten var også sedert i dette tilfelle, noe som er en vanlig forholdsregel ved slike undersøkelser.

Ut fra de foreliggende saksframstillinger der det er uenighet i de faktiske forhold på flere punkter mellom eier og behandlende veterinær, har Rådet ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å uttale at hesten ble behandlet eller håndtert på en uforsvarlig måte. Med bakgrunn i dette mener Rådet at veterinæren som undersøkte hesten, ikke kan påstås å ha handlet uaktsomt, eller at hospitalets rutiner kan sies å være klanderverdige.