Rettsrådets uttalelse:
Hunden L, golden retriever, 7 år, ble operert for skade i lig. cruciata i høyre kne ved R Dyreklinikk 11.07.06. Den 14.07 tok eier bort bandasjen og såret så greit ut. Hudsting og dren ble fjernet ved S Dyreklinikk den 25.07.06 av veterinærene X og Y. Ifølge eier hevdet veterinærene at stingene var vanskelige å fjerne på grunn av hevelse i området. Den 28.07.06 observerte eierne at hunden var dårlig, og hunden fikk Rimadyl®, et smertestillende legemiddel som eier hadde i huset fra før, etter godkjenning fra R Dyreklinikk.
Den 23.07 fikk hunden en ny skade, denne gangen i høyre hofte. Denne skaden ble 01.08.06 diagnostisert til å være en muskelbrist av veterinæren ved R Dyreklinikk. Ved dette besøket fant man også at det stod igjen to sting i operasjonssåret fra cruciataoperasjonen, og disse ble fjernet. Hunden fikk betennelseshemmende legemiddel. Den 31.08.06 så eierne blodblemmer i arret etter operasjonen, og den 04.09.06 ble R Dyreklinikk igjen kontaktet, og hunden ble undersøkt 05.09.06. Ved denne undersøkelsen ble det funnet flere gjenstående sting. Hunden ble reoperert på R Dyreklinikk 12.09.06. Eier fjernet bandasjen den 15.09.06 og stingene etter denne operasjonen ble fjernet 26.09.06 ved R Dyreklinikk.
Rådet har blitt bedt om å vurdere om veterinærene som fjernet stingene etter den første operasjonen, kan lastes for de postoperative komplikasjonene, og om hundeeieren dermed er berettiget til erstatning for sine ekstra kostnader.
Operasjon for ruptur av lig. cruciata er en komplisert operasjon, der et godt utfall ikke uten videre er gitt. Det oppsto i dette tilfellet en sekundær infeksjon i leddet etter operasjonen, og denne forårsaket destruktive vevsforandringer. Et åpent dren var lagt inn (subcutant?) og hunden ble sendt hjem med dette. Drenet ble fjernet sammen med hudstingene 14 dager etter operasjonen. Dren er et fremmedlegeme og kan være med å forverre tilstanden og øke risikoen for en subcutan infeksjon. Dersom ikke denne behandles fort kan den gå dypere, noe det i dette tilfellet gjorde. Materialet som vanligvis er brukt i hudsuturer er ikke i seg selv lokalirriterende. I underhudsvevet kan det ha vært brukt flettet suturmateriale som mye lettere «underholder» en infeksjon. Denne kan spre seg lett inn til selve leddet hvor det også er suturmateriale som kan «underholde» infeksjonen.
Det er således vanskelig å fastslå med tilstrekkelig grad av sannsynlighet at de gjenværende sting var årsaken til infeksjonen. Selv om dette kunne være en mulig årsak, kan Rådet ikke ut fra de foreliggende opplysninger påstå at mangelfull fjerning av hudstingene har forårsaket de komplikasjonene som har oppstått etter operasjonen. Dette kan derfor betraktes som et hendelig uhell.
Rådet kan derfor ikke se at veterinærenes kan lastes for de komplikasjonene som har oppstått, og det er således ikke grunnlag for ansvar.