Sak nr. 1395 Sak nr. 1395: Hund magedreining

Kategori
119
Dyr
115
År
2007
Referansesaker

Sak nr. 1395: Hund magedreining

Saken er innsendt av eier som ber om Rettsrådets uttalelse om hvorvidt behandlingen hunden fikk av veterinærene ved dyreklinikken var uforsvarlig og hevder at veterinæren ikke i tilstrekkelig grad informerte dem om den videre behandlingen av hunden da de hentet den.


Rettsrådets uttalelse:

Schæferhund, hann, L, fikk 07.09.06 ifølge eier dobbel dose tørrfôr, den utviklet deretter gass i magesekken og hunden kastet opp skum. Eier mente hunden led av magedreining. Eieren, som til vanlig er kunde ved R Dyreklinikk, oppsøkte 07.09.06 S Dyreklinikk da det var denne klinikken som hadde vakt. Veterinærene X og Y satte inn venekateter i framfoten, og hunden ble deretter lagt i anestesi og operert for magedilatasjon (journal av 08.09.06 ved S Dyreklinikk med senere tilføyelser 18.09.06). Eier hentet hunden natt til 08.09.06 og syntes da at hunden var i svært dårlig form. Det blødde fra operasjonssåret. Eieren ble forklart at hunden hadde hatt hjertestans under operasjonen, og at hjertet med hell ble startet ved hjertekompresjon. Den hadde videre ifølge eiernes beskrivelse, kastet opp og fått væske i lungene. Eierne fikk ta med hunden hjem med beskjed om behandling med antibiotika og smertestillende samt evt. hvordan de skulle hjelpe hunden hvis den igjen skulle få hjertestans. Stingene i operasjonssåret skulle tas etter 14 dager.

Eierne behandlet selv hunden hjemme i de påfølgende to dager, men da de oppdaget sår på hundens overleppe, kontaktet de R Dyreklinikk. Eier avslo kontroll da fordi de mente hunden ville bli påført mer stress. Den 14.09.06 reiste eierne til R Dyreklinikk på grunn av at hunden hadde pusteproblemer og bloduttredelser under huden på begge sider av buken. Det ble da tatt prøver av operasjonssåret som ble sendt til Veterinærinstituttet. Det ble her påvist rikelig forekomst av hemolytisk E.coli (laboratoriesvar datert 06.11.06). Eierne oppsøkte gjentatte ganger R Dyreklinikk mellom 14.09. og 19.09.06 da hunden døde. Hunden ble sendt til obduksjon ved Veterinærinstituttet den 19.09.06. Obduksjonsrapporten derfra, datert 12.11.06, anga perforasjon av bukveggen og forandringer forenlig med hjerteinsuffisiens/ sirkulasjonssvikt. Det ble også påvist infeksjon med hemolytisk og anhemolytisk E. coli i tilnærmet renkultur i prøver tatt fra flere organer og bukhulevæsken.

Eierne ønsker Rettsrådets uttalelse om hvorvidt behandlingen hunden fikk av veterinærene ved S Dyreklinikk var uforsvarlig og hevder at veterinær X ikke i tilstrekkelig grad informerte dem om den videre behandlingen av hunden da de hentet den. Videre hevder de at prisen for behandlingen var urimelig høy.

Rettsrådet legger til grunn at hunden døde av sirkulasjonssvikt kombinert med sepsis (endotoksemi) sekundært til en bakteriell peritonitt 12 dager etter en operasjon for magedilatasjon ved S Dyreklinikk. Fra S Dyreklinikk foreligger det mangelfulle opplysninger vedrørende symptombilde, preoperativ diagnostikk og behandling før og under operasjonen. Det foreligger ingen opplysninger fra klinikken om forsøk på å lette gasstrykket i magesekken (dekompresjon) før operasjonen, noe som bør være førsteprioritet sammen med væskebehandling ved ventrikkeldilatasjon/torsjon (VDT). Det foreligger ingen journalført beskrivelse av ventrikkelens tilstand under operasjonen (bortsett fra "meget utspilt ventrikkel"). Videre synes det som veterinærene ved S Dyreklinikk vurderte symptomene som mindre dramatiske enn eierne. Ifølge eierne fikk hunden ingen preoperativ behandling før de forlot klinikken etter ca 30 minutter. Ut fra journalbeskrivelsen ble det utført åpning av ventrikkel og skylling av denne med 2 l NaCl. Det er ingen beskrivelse på hvilken måte denne væsken ble fjernet (magesonde, sug?). Rådet antar at kontaminasjon er skjedd under inngrepet, og at det derved oppsto en bakteriell (E. coli) peritonitt. Under operasjonen oppsto det også komplikasjoner med hjertestans og regurgitasjon av mageinnhold.

Ved obduksjonen ble det funnet en åpning i såret som omfattet alle lag av bukveggen og en ca. 4 cm løs ende av suturtråden innenfra ut gjennom huden. Ved peritonitt dannes det forøket væskemengde i bukhulen som kan medføre at operasjonssåret sprekker opp.

Etter operasjonen ser det ikke ut til at verken veterinærene ved R Dyreklinikk eller hundeeier har vært i kontakt med personale ved S Dyreklinikk før hunden døde 12 dager senere. S Dyreklinikk har således ikke hatt anledning til å påvirke behandlingen av de postoperative komplikasjonene.

Rådet mener at behandlingen hunden fikk ved SDyreklinikk var kritikkverdig. Den postoperative behandlingen ble overlatt til eieren. VDT pasienter er kritisk syke dyr med stor risiko for postoperative komplikasjoner, bl.a. hjerteproblemer og infeksjon dersom kontaminasjon fra ventrikkel til bukhule har forekommet. Denne pasientgruppen trenger oppstalling med overvåking og behandling. Da eierne hentet hunden etter operasjonen, fikk de beskjed om å løfte den opp i bakbena hvis den sluttet å puste. Rådet er kjent med at S Dyreklinikk har intensivavdeling for denne type pasienter, og veterinærene burde ikke ha sendt hjem en hund som var i en slik forfatning. Sannsynligheten for utvikling av en peritonitt var stor pga at bukhulen sannsynligvis ble kontaminert under operasjonen.