Sak nr. 1393 Sak nr. 1393: Forsvarlig virksomhet ved undersøkelse og behandling av hund - taushetsplikt

Kategori
118
Dyr
115
År
2007
Referansesaker

Sak nr. 1393: Forsvarlig virksomhet ved undersøkelse og behandling av hund - taushetsplikt

Saken er innsendt av et Regionkontor i Mattilsynet etter mottatt klage på undersøkelse og behandling av hund. Mattilsynet ber om Det veterinærmedisinske rettsråds vurdering av om utført behandling og oppfølging er i samsvar med forsvarlig virksomhet i henhold til lov om dyrehelsepersonell. Hundens eier stiller også spørsmål ved veterinærens overholdelse av taushetsplikt.


Rettsrådets uttalelse:

Hunden L hadde hatt nyseanfall i flere dager da eieren konsulterte veterinærvakten ved R Dyreklinikk. Temperaturen var da 40,3 ◦C. Eieren ble bedt om å komme inn til klinikken med hunden, og den ble der undersøkt av veterinær X. I følge journal av 13.11.05 ble det gjort en klinisk undersøkelse som omfattet nesehulen og den bløte gane, og det ble bemerket at slimhinnen i nesehulen var svært irritert. Det ble videre foretatt røntgen av bryst og buk. Diagnosene forstørret hjerte, milt og lever ble ført i journalen, og det ble notert økt tetthet bak i buken. Videre ble det tatt blodprøve som viste anemi og lavt nivå av blodplater. Det er også anført i journalen at hunden skulle undersøkes med computertomografi (CT) dagen etter. Eierens samboer reiste så hjem med hunden, men var bekymret fordi den ikke hadde fått antibiotikabehandling (penicillin). Eier kontaktet veterinær Y ved S Dyreklinikk. På veterinærens anbefaling ga eier hunden penicillin. Timen for CT ved R Dyreklinikk ble ikke benyttet, og det ble ikke gitt beskjed om dette til klinikken. Mandag 14.11.05 ble hunden i stedet brakt inn til S Dyreklinikk og var innlagt der inntil den 16.11.05 ble avlivet i samråd med eier. Hunden ble sendt til obduksjon 17.11.05 ved Veterinærinstituttet. Obduksjonen viste at hunden hadde kreft (disseminert malignt lymfom).

Rådet mener hunden gjennomgikk en grundig klinisk undersøkelse da den første gang kom inn til R Dyreklikk, og flere av de observasjoner som ble gjort der bekreftes av obduksjonsrapporten fra Veterinærinstituttet. Beslutningen om å ta CT av nesehulen var også faglig forsvarlig da en fant symptomer på irritasjon og forandringer i nesehulen uten at en kunne påvise årsaken. Antibiotika kunne ha vært vurdert når rektaltemperaturen var så høy som 40,3 ◦C. Den endelige diagnosen viste imidlertid at en eventuell antibiotikabehandling ikke ville ha påvirket utfallet.

Rådet kan derfor ikke se at behandlingen ved R Dyreklinikk er i strid med forsvarlig virksomhet i henhold til Dyrehelsepersonelloven.

Det er vanlig i veterinær-, humanmedisinsk- og odontologisk praksis å ta betalt for timer der pasienten ikke har møtt opp eller ikke har avbestilt timen. Manglende oppmøte fratok også R Dyreklinikk muligheten til å følge opp pasienten med de planlagte undersøkelsene, noe klinikken ikke kan klandres for.

Rådet har forståelse for at det kan ha oppstått et tillitsbrudd mellom hundeeieren og daglig leder ved R Dyreklinikk, Y, dersom han, slik det er framstilt i hundeierens klagebrev, ringte arbeidsgiveren til eierens samboer for å klage på samboernes kritikk av behandlingen av hunden på R Dyreklinikk. Rådet har bare eiers skriftlige framstilling av dette og kan ikke uttale seg om sannhetsinnholdet i denne hendelsen.

Generelt vil Rådet bemerke at i følge §20, Hovedregel om taushetsplikt i Dyrehelsepersonelloven, skal dyrehelsepersonell og deres medhjelpere hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger som han eller hun har fått i sin virksomhet om noens personlige forhold. En hundeeiers eller stedfortreders forhold til sin syke hund eller til klinikken som behandler den, kommer etter Rådets mening klart inn under begrepet personlige forhold. Slike forhold er arbeidsgiver uvedkommende.

Rådet finner derfor grunn til å fremholde at dersom eiers framstilling medfører riktighet, representerer dette et brudd på taushetsplikten.