Rettsrådets uttalelse:
Schæferhund tispe, L f. 09.11.05 ble første gang undersøkt av veterinær X 03.03.06 på grunn av akutte hudproblemer med intens kløe. Symptombildet gav veterinæren mistanke om allergi. Behandling med antibiotika ble påbegynt, men hunden ble avlivet tre dager senere av dyrevernmessige grunner på grunn av omfattende kløe/hudproblemer. Veterinæren angir i skademeldingen at ”selv det å leve” vil medføre unødvendig lidelse for dyret, og at hunden er avlivet av dyrevernmessige grunner. Veterinæren oppga på henvendelse fra forsikringsselskapet at hunden første gang var hos veterinær den 31.01.06 i anledning vaksinering. Det ble da bemerket at hunden hadde begynnende hudproblemer, men det ble ikke satt i gang noen behandling. Etter korrespondanse med forsikringsselskapet og forsikringsklagekontoret ble saken forelagt Rettsrådet fra forsikringsselskapet. Rådet ba om ytterligere opplysninger i saken fra veterinæren i et brev datert 05.12.06. Veterinær X sendte 21.12.06 en omfattende redegjørelse om pasienten til Rettsrådet. I denne redegjørelsen grunngir hun hvorfor hunden ikke ble utredet videre. Veterinæren hadde også kjennskap til at oppdretter av vedkommende hund tidligere hadde fått avlivet en hund på grunn av allergi. Parasitter ble ikke undersøkt fordi eiers andre hund ikke klødde. Etter at hunden var undersøkt, ble eier informert om at allergi/fôrallergi ble betraktet som mest sannsynlig diagnose, men at en del undersøkelser var nødvendig for å stille eksakt diagnose. Eier ble forespeilet en undersøkelses- og behandlingstid på minst 6 måneder dersom problemet skulle utredes. Etter at saken var diskutert med eier, ble hunden først behandlet med antibiotika i tre dager uten at det ble observert bedring, før veterinæren ble enig med eieren om å avlive hunden.
Rådet er enig i at en hund med omfattende hudproblemer av en alvorlighetsgrad slik som beskrevet i foreliggende tilfelle, har betydelig ubehag og smerte på grunn av hudproblemet. Hudproblemene var ifølge veterinæren av akutt karakter, og hunden klødde betydelig. Veterinæren foreskrev antibiotikakur i tre dager, med beskjed om at eier skulle kontakte veterinæren etter dette for videre oppfølging.
Rådet mener det ville vært mulig å behandle hunden symptomatisk, noe som kunne lettet ubehaget ved den akutte tilstanden slik at en utredning kunne vært foretatt. Veterinæren har i skademeldingen til forsikringsselskapet stilt den tentative diagnosen allergi ut fra en sannsynlighetsvurdering. Det er ikke mulig å fastslå hvor lang tid det kunne gå før hunden eventuelt ville bli frisk, og om den kunne la seg behandle. Det er en viss risiko for at hunden i en periode da kunne ha fått betydelige plager før en eventuelt kunne spore noen bedring. Rettsrådet mener likevel at tilstanden burde vært grundigere utredet, og i mellomtiden kunne hunden vært satt på symptomatisk behandling. Det var derfor ikke grunnlag for å avlive hunden av dyrevernmessige grunner den 06.03.06.