Rettsrådets uttalelse:
Veterinær X ble 17.08.05 tilkalt til fødselshjelp på ku 246 hos A. Veterinæren observerte, ifølge sin redegjørelse datert 03.11.06, ”ei ku der to ekstremiteter stakk ut av vulva”. Han undersøkte kua og fant at kalven var død, at det var ”en knitrende følelse slik det er når det er gassansamlinger under hud/i underhudsvev/muskulatur, hårlaget satt løst og falt lett av, klauvkapslene falt lett av.” Tilstanden til kalven beskrev han i brev av 29.05.06 til eier og til Mattilsynet, distriktskontoret for R, som …”emphysematøst foster/kalv som er oppblåst av forråtnelsesgasser”. I samme brev redegjorde veterinæren for sine avveininger når det gjelder forløsningen. ”Det var ikke mulig å ta ut kalven på naturlig måte. Embryotomi var heller ikke mulig å foreta uten fare for å påføre mordyret store skader i fødselsveien.” Videre skrev han i brevet at han vurderte nødslakt og henviste til faglitteraturen ”som ikke anbefaler nødslakt fordi slike nødslakt er uegnet som menneskemat og vil følgelig heller ikke bli godkjent til slik bruk”. Veterinæren vurderte situasjonen slik at ”det eneste alternativet som forelå, var å ta keisersnitt dersom dyreeier skulle ha en mulighet til å berge dyrets verdi. Alternativet til keisersnitt var simpelthen avlivning og nedgravning av dyret.”
Kua ble på dette grunnlaget forløst med keisersnitt. Inngrepet ble utført på liggende ku (venstre flankesnitt) under sedasjon og lokalanestesi. Veterinæren ga både lokal- (intrauterin og i operasjonssåret) og parenteral (i.m.) antibiotikabehandling. Kua fikk etterbehandling i form av sulfa i 4-5 dager. Eier fikk beskjed om å kontakte veterinæren angående dyrets allmennstatus og utviklingen av denne. I de påfølgende dagene ble kua gradvis dårligere og viste tegn til store postoperative smerter, ifølge redegjørelse datert 05.11.05 fra veterinær Y som behandlet kua 22.08.05. På bakgrunn av kuas påkjente tilstand avlivet Y kua av dyrevernmessige årsaker den 24.08.05. Bonden tapte således slakteverdien av kua.
Rettsrådet er av den oppfatning at avlivning av kua ikke var påkrevet ved konsultasjonen den 17.08.05 fordi kua ikke var allment påkjent i den grad at avlivning med hjemmel i dyrevernloven var indisert, og på grunn av det direkte økonomiske tap dette ville medføre. Nødslakt av kua var et mulig alternativ som ble vurdert av veterinæren, men det foreligger ikke tilstrekkelige opplysninger om kuas allmenntilstand (temperatur, puls, respirasjon og slimhinnestatus) til at Rådet kan angi sannsynligheten for at slaktet kunne bli godkjent. Ut fra veterinærens beskrivelse mener Rådet at forløsning av kalven ved embryotomi nesten var umulig pga trange forhold i livmorhalsen.
Veterinæren valgte å utføre keisersnitt. Ifølge nyere obstetrisk litteratur er det er flere indikasjoner for keisersnitt på ku, bl.a. emfysematøst foster. Keisersnitt er beskrevet som siste behandlingsalternativ når det foreligger retent emfysematøst foster på grunn av risikoen for bukhinnebetennelse (peritonitt) og sårinfeksjon. I noen tilfelle kan imidlertid keisersnitt være det eneste alternativet til avlivning eller eventuell nødslakt, og ved å supplere inngrepet med adekvat antibiotika- og støtteterapi, er ikke prognosen nødvendigvis dårlig.
I foreliggende tilfelle kan det rettes kritikk mot oppfølgingen av kasus og etterbehandlingen. Det ble benyttet sulfa pr. os som antibakteriell behandling. Etterbehandlingen burde etter Rådets mening ha bestått av et bredspektret antibiotikum gitt parenteralt av veterinær med oppfølging av allmenntilstanden, samt vurdering av eventuell støtteterapi.
Når veterinærer behandler et dyr, bør eieren opplyses om hvilke alternativer som foreligger og hvorfor veterinæren anbefaler ett av alternativene framfor de andre, slik at eieren kan være med på vurderingen (jf. dyrehelsepersonelloven § 22 om opplysninger til dyreeier). Prognosen sett i relasjon til dyrets velferd er det avgjørende, men for produksjonsdyr er også mulige økonomiske konsekvenser for eieren med i vurderingen. Eieren fikk i dette tilfellet mangelfulle opplysninger om økonomiske konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene.
Rådets konklusjon er således at veterinæren ikke har opptrådt uaktsomt da han valgte å utføre keisersnitt, men han kan kritiseres for mangelfull informasjon til eieren og en ikke optimal etterbehandling av kua.