Sak nr. 1377 Sak nr. 1377: Tap av valper - erstatningskrav

Kategori
119
Dyr
115
År
2006
Referansesaker

Sak nr. 1377: Tap av valper - erstatningskrav

Saken er oversendt av veterinær som ber om Rettsrådets vurdering av et erstatningskrav veterinæren har mottatt fra en hundeier etter tap av et valpekull. Tispa var under drektigheten behandlet for ørebetennelse med legemiddelet itraconazol (Itrafungol®).

Rettsrådets uttalelse:

En cavalier king charles spaniel tispe, L, 2 år, ble 28.09.05 undersøkt ved R Dyreklinikk på grunn av ørebetennelse (otitis externa) og ble deretter behandlet med Fucidin Comp.®. Imidlertid ble hunden ikke bra i ørene, og fôrverten brakte hunden til klinikken igjen 12.10.05. Hunden ble da behandlet med TerracortrilÒ øredråper. Begge disse behandlingene ble foretatt av en annen veterinær. Da hunden fortsatt ikke ble bedre, oppsøkte fôrverten igjen klinikken den 27.10.05, og hunden ble undersøkt av veterinær X. Da ble det tatt en svaberprøve fra ørene, og det ble påvist rikelig med sopparten Malassezia pachydermatis. Med utgangspunkt i prøvesvaret ble hunden behandlet med itraconazol (Itrafungol®) oralt, 5 mg/kg/dag i 10 dager. Preparatet er ikke registrert til bruk hos hund i Norge. Ifølge hundeeierens brev med krav om erstatning, ble det opplyst at tispen var paret. Veterinæren bestrider ikke denne opplysningen, og hevder i sin saksframstilling av 13.04.06 at hun hadde undersøkt i faglitteratur (Veterinary Drug Handbook) om preparatet var trygt å bruke ved drektighet, og at det der var advart bare mot store doser.

Den 11.12.05 fikk tispen i alt 10 valper, én ble født naturlig og ni ble forløst ved keisersnitt på S veterinærkontor. To valper var dødfødte (én hadde navlebrokk med framfall av tynntarmen), de øvrige døde eller var så svake at de ble avlivet i løpet av de første 1 ½ døgn. Hundeeieren reiste erstatningskrav overfor veterinæren for tap av valpekullet. Veterinæren oversendte kravet til Det veterinærmedisinske rettsråd for faglig vurdering.

Betennelse i ytre øregang (otitis externa) forårsaket av Malassezia er en tilstand som oppstår sekundært til andre hud- og ørelidelser. Derfor bør hunder med slik betennelse gjennomgå en hudutredning for om mulig å påvise underliggende årsak. Det framgår ikke av hundens journal at det er gjort noen slik utredning. Eksempler på vanlig primær behandling av malassezia-otitt er lokal behandling med surgjørende midler, enten eddik-/borsyre eller Malacetic OticTM ørerens. Kortisonbehandling (Terracortil®) vil kunne forverre tilstanden, likeså Fucidin Comp.® fordi dette legemiddelet i seg selv holder på fuktighet. Bruk av disse legemidlene vil derfor kunne virke mot sin hensikt.

I dette tilfellet igangsatte veterinæren systemisk behandling med itraconazol uten at adekvat lokalbehandling ble forsøkt. Itraconazol er registrert til katt, men det foreligger også studier som viser effekt hos hund, særlig ved dype systemiske soppinfeksjoner. Rettsrådet er kjent med at det også under norske forhold anbefales bruk av itraconazol hvis lokalbehandling ikke fører fram, med behandlingsregimet én uke behandling, pause i én uke, og deretter én ukes behandling med dosen 5 mg/kg/dag. I utenlandsk litteratur er det også angitt en dosering på 5 mg/kg/dag i opptil 20 uker til hund (BSAVA Small Animal Formula 2005). Når det gjelder fare for bivirkninger under drektighet, er det beskrevet for katt i Felleskatalog over preparater i veterinærmedisinen at kontraindikasjoner foreligger ved drektighet og laktasjon. I BSAVA Small Animal Formula 2005 er det angitt under behandling av hund og katt: ”Itraconazole is contraindicated in pregnancy”.

Hunden har etter Rettsrådets oppfatning ikke fått adekvat primær behandling, og det er videre benyttet et legemiddel som ikke er registrert til bruk hos hund i Norge. Informasjonen i den veterinære felleskatalogen om at drektighet er en kjent kontraindikasjon hos katt skulle tilsi at preparatet ikke skulle vært benyttet mens hunden var drektig. Det knytter seg særlig aktsomhet til preparater som benyttes til drektige dyr, især når preparatet ikke er registrert for bruk på angjeldende dyreart.

Valpedødelighet hos helt nyfødte valper kan være forårsaket av mange ulike faktorer. Valpene ble obdusert på Veterinærinstituttet uten at det ble angitt noen dødsårsak annet enn dødfødsel/medfødt svakhet, og det ble påvist forekomst av stafylokokker. Det er derfor vanskelig å fastslå om behandlingen var årsaken til at valpene døde eller var svake.

Rettsrådet vil hevde at veterinæren har opptrådt uaktsomt ved å administrere itraconazol til en drektig tispe, men det kan ikke sannsynliggjøres en klar nok årsakssammenheng mellom behandlingen under drektigheten og det at valpene døde. Veterinæren kan derfor ikke sies å være erstatningspliktig.


2. gangs behandling

Eier påklaget uttalelsen og ba om at Rettsrådet vurderte konklusjonen på nytt, og særlig en vurdering av fostertoksiske effekter av itraconazol. Saken ble derfor forelagt en eksternt sakkyndige og på bakgrunn av deres uttalelser vurdert på nytt.

Rettsrådets uttalelse:
I angjeldende sak har Rådet forelagt sakens dokumenter for spesialister innenfor toksikologi og patologi. Ut fra deres uttalelser kan det ikke definitivt sies at det er en sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng mellom behandlingen med itrafugol ® (itraconazol) og de svake/dødfødte valpene. En sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng er et juridisk krav for erstatningsansvar. Rettsrådet finner derfor ikke grunnlag for å endre uttalelsen av 07.09.2006.