Sak nr. 1371 Sak nr. 1371: Hest- leddbehandling

Kategori
119
Dyr
97
År
2006
Referansesaker

Sak nr. 1371: Hest- leddbehandling

Saken er innsendt av eiers advokat som ber om Rettsrådets vurdering av om veterinæren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt i forbindelse med behandling/oppfølging av en hest med leddinfeksjon, og som endte med at hesten ble avlivet av dyrevernmessig grunn.

Rettsrådets uttalelse:

Varmblodstraver, hingst, ”L” født 2001, tilhørende A, senere solgt til ”Stall B” ble 04.06.04 undersøkt av veterinær X på grunn av reaksjon i høyre framkne ved bøyeprøve. Ifølge veterinærens journal datert 04.06.04, ble den behandlet for en ikke-infeksiøs leddbetennelse med hanekampreparat og kortison (Hylartil®/ Celeston chronodose®) injisert i leddet etter forutgående klipping, vask og desinfeksjon av huden. I tillegg ble det deponert antibiotika (40 mg Gentamycin®) i hver leddavdeling. Veterinæren ble igjen kontaktet 09.06.04 da hesten var noe øm i forkneet med en hevelse omkring leddet som veterinæren mente berodde på en betennelse i huden rundt injeksjonsstedet. Hesten var nå mer øm ved bøyeprøven enn før den ble behandlet og var uhalt i skritt og bare én grad halt i trav. Hesten fikk antibiotika generelt (trimethoprim/sulfa, BorgalÒ).

Hevelsen ble ikke borte, og hesten viste tydelig halthet, slik at den måtte tilsees av veterinæren igjen den 15.06.04. Ved punktur av leddet kom det da ut blodig fnokket leddvæske under trykk, og veterinæren konkluderte med at det var en infeksjon i leddet. Han behandlet med antibiotika generelt, og midtre leddavdeling ble spylt med saltvann, og det ble deponert antibiotika i leddet (Gentamycin®). Hesten ble så behandlet flere ganger mellom 18.06.04 og 15.12 04, da den ble avlivet av dyrevernmessige grunner på grunn av haltheten.

Eierne ønsker gjennom sin advokat Rettsrådets vurdering av om veterinæren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt da han ved 2. gangs konsultasjon 09.06.04 mente det dreide seg om en enkel hudbetennelse omkring injeksjonsstedet, og derfor unnlot å behandle i leddet, og ved at han ikke sendte hesten videre til en annen veterinær for videre behandling. Videre ønsker eierne rådets vurdering av prognosen dersom hesten hadde blitt behandlet intraartikulært den 09.06.04.

Ved infeksjoner i ledd hos hest er det som oftest dramatiske symptomer med hevelse i selve leddet og smerte som viser seg i form av halthet. I foreliggende tilfelle mener Rettsrådet at det er overveiende sannsynlig at det forelå en leddinfeksjon allerede den 09.06.04. Imidlertid var ikke symptomene slik en vanligvis ser dem, da hesten var mer øm enn tidligere ved bøyning av leddet, men ikke så halt som man vanligvis ser ved infeksiøse leddbetennelser. Dette er trolig grunnen til at veterinæren var i tvil om hesten hadde en leddinfeksjon på dette tidspunkt. På bakgrunn av sin tvil ga veterinæren antibiotika generelt i 7 dager, men valgte å ikke punktere leddet

Ifølge opplysninger fra eier og veterinær, så veterinæren til hesten daglig i denne behandlingsperioden, og hesten viste ikke tegn til bedring. Rettsrådet mener derfor at det var for lenge å vente i 6 dager før leddet ble punktert.

Behandlingen med antibiotika og kortikoider i leddet den 04.06.04 kan ha forsinket symptomene og gitt svake symptomer den 09.06.04. Dette burde veterinæren ha tatt med i sin vurdering. Det er ikke tilstrekkelig å behandle en leddinfeksjon hos hest med bare antibiotika generelt, og en videre generell behandling med antibiotika kan ha maskert symptomene, slik at de typiske tegn på infeksiøs leddbetennelse ikke var til stede. Rettsrådet er derfor av den oppfatning at leddet burde vært punktert tidligere. Da veterinæren unnlot å gjøre dette, mener rådet at han opptrådte uaktsomt.

Prognosen ved leddinfeksjon er avventende, og uansett behandling vil det kunne være en del hester som ikke blir haltfrie eller pådrar seg kroniske forandringer i leddene og derved varig halthet. Det er derfor knyttet usikkerhet til om hesten ville blitt helt bra, selv ved adekvat behandling.

Rettsrådet mener det likevel er sannsynlighetsovervekt for at det er en årsakssammenheng mellom for sen punktering og det endelig utfallet av betennelsen som var vedvarende halthet av en slik grad at hesten måtte avlives. Uaktsomheten kan derfor sies å være erstatningsbetingende.Rettsrådets uttalelse:

Varmblodstraver, hingst, ”L” født 2001, tilhørende A, senere solgt til ”Stall B” ble 04.06.04 undersøkt av veterinær X på grunn av reaksjon i høyre framkne ved bøyeprøve. Ifølge veterinærens journal datert 04.06.04, ble den behandlet for en ikke-infeksiøs leddbetennelse med hanekampreparat og kortison (Hylartil®/ Celeston chronodose®) injisert i leddet etter forutgående klipping, vask og desinfeksjon av huden. I tillegg ble det deponert antibiotika (40 mg Gentamycin®) i hver leddavdeling. Veterinæren ble igjen kontaktet 09.06.04 da hesten var noe øm i forkneet med en hevelse omkring leddet som veterinæren mente berodde på en betennelse i huden rundt injeksjonsstedet. Hesten var nå mer øm ved bøyeprøven enn før den ble behandlet og var uhalt i skritt og bare én grad halt i trav. Hesten fikk antibiotika generelt (trimethoprim/sulfa, BorgalÒ).

Hevelsen ble ikke borte, og hesten viste tydelig halthet, slik at den måtte tilsees av veterinæren igjen den 15.06.04. Ved punktur av leddet kom det da ut blodig fnokket leddvæske under trykk, og veterinæren konkluderte med at det var en infeksjon i leddet. Han behandlet med antibiotika generelt, og midtre leddavdeling ble spylt med saltvann, og det ble deponert antibiotika i leddet (Gentamycin®). Hesten ble så behandlet flere ganger mellom 18.06.04 og 15.12 04, da den ble avlivet av dyrevernmessige grunner på grunn av haltheten.

Eierne ønsker gjennom sin advokat Rettsrådets vurdering av om veterinæren har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt da han ved 2. gangs konsultasjon 09.06.04 mente det dreide seg om en enkel hudbetennelse omkring injeksjonsstedet, og derfor unnlot å behandle i leddet, og ved at han ikke sendte hesten videre til en annen veterinær for videre behandling. Videre ønsker eierne rådets vurdering av prognosen dersom hesten hadde blitt behandlet intraartikulært den 09.06.04.

Ved infeksjoner i ledd hos hest er det som oftest dramatiske symptomer med hevelse i selve leddet og smerte som viser seg i form av halthet. I foreliggende tilfelle mener Rettsrådet at det er overveiende sannsynlig at det forelå en leddinfeksjon allerede den 09.06.04. Imidlertid var ikke symptomene slik en vanligvis ser dem, da hesten var mer øm enn tidligere ved bøyning av leddet, men ikke så halt som man vanligvis ser ved infeksiøse leddbetennelser. Dette er trolig grunnen til at veterinæren var i tvil om hesten hadde en leddinfeksjon på dette tidspunkt. På bakgrunn av sin tvil ga veterinæren antibiotika generelt i 7 dager, men valgte å ikke punktere leddet

Ifølge opplysninger fra eier og veterinær, så veterinæren til hesten daglig i denne behandlingsperioden, og hesten viste ikke tegn til bedring. Rettsrådet mener derfor at det var for lenge å vente i 6 dager før leddet ble punktert.

Behandlingen med antibiotika og kortikoider i leddet den 04.06.04 kan ha forsinket symptomene og gitt svake symptomer den 09.06.04. Dette burde veterinæren ha tatt med i sin vurdering. Det er ikke tilstrekkelig å behandle en leddinfeksjon hos hest med bare antibiotika generelt, og en videre generell behandling med antibiotika kan ha maskert symptomene, slik at de typiske tegn på infeksiøs leddbetennelse ikke var til stede. Rettsrådet er derfor av den oppfatning at leddet burde vært punktert tidligere. Da veterinæren unnlot å gjøre dette, mener rådet at han opptrådte uaktsomt.

Prognosen ved leddinfeksjon er avventende, og uansett behandling vil det kunne være en del hester som ikke blir haltfrie eller pådrar seg kroniske forandringer i leddene og derved varig halthet. Det er derfor knyttet usikkerhet til om hesten ville blitt helt bra, selv ved adekvat behandling.

Rettsrådet mener det likevel er sannsynlighetsovervekt for at det er en årsakssammenheng mellom for sen punktering og det endelig utfallet av betennelsen som var vedvarende halthet av en slik grad at hesten måtte avlives. Uaktsomheten kan derfor sies å være erstatningsbetingende.