Rettsrådets uttalelse:
Veterinær X ble tilkalt 01.05.04 for å undersøke og eventuelt behandle travhesten L fordi hesten var litt stiv i muskulaturen i rygg/kryss. Hesten ble behandlet med injeksjonsakupunktur som veterinæren hadde lært under sin veterinærutdannelse i Sverige. Akupunkturen bestod av injeksjon med legemiddelet Becoplex® (B-vitaminer) på 11 steder, 10 intramuskulære punkter og ett punkt der det ble injisert subkutant (i midtlinjen på kryssets høyeste punkt). I følge veterinærens redegjørelse ble injeksjonene utført med sterile kanyler, sterile sprøyter og steril Becoplex® injeksjonsløsning. Etter behandlingen fikk hesten kraftige hevelser tvers over krysset fra venstre hoftekam, via kryssets høyeste punkt til høyre hoftekam, og hesten hadde forhøyet temperatur rektalt (39°C). Den 03.05.04 hadde hesten store problemer med å bevege seg og den verken spiste eller drakk. Veterinær X ble tilkalt, og hun skrev ut en resept på det betennelseshemmende legemiddelet Finadyne®. Behandlingen hadde ingen effekt, og eierne kontaktet da en annen veterinær kvelden 05.05.04, som undersøkte hesten dagen etter og henviste den da til R Hesteklinikk. Det ble tatt prøver av hesten ved denne klinikken, og det ble konstatert infeksjon i dette området. Hesten ble ifølge journalen behandlet med antibiotika, smertestillende legemidler og væskebehandling. Hesten ble på klinikken og den 13.05.04 gikk det hull på en byll.
Rettsrådet har valgt å vurdere to forhold:
Indikasjonen for å injisere et dyr med Becoplex ® på 11 steder
Om behandlingen ble utført aseptisk og dermed var lege artis.
Injeksjonsakupunktur er i den veterinære Felleskatalogen ikke angitt som indikasjon for bruk av Becoplex®. Det prinsipielle er om en kan akseptere injeksjonsakupunktur som en legal form for alternativ medisinsk behandling når den utføres av veterinær eller under veterinærs ansvar. Rettsrådet er av den oppfatning at dette kan aksepteres som en legal form for behandling forutsatt at den utføres av autorisert veterinær.
Veterinær X hevder at hun har benyttet sterile kanyler, sterile sprøyter og steril Becoplex® injeksjonsløsning. Slik rettsrådet forstår dette, angir hun da at hun har skiftet kanyle, slik at hun har brukt en ny kanyle for hvert injeksjonssted og at flasken var nyanbrutt. Eier mener veterinæren har brukt samme kanyle ved alle injeksjonene. Det er ikke vanlig å klippe eller barbere, vaske og desinfisere ved intramuskulære injeksjoner hos hest. Det må imidlertid utvises særlig aktsomhet når legemidler brukes utenfor sitt angitte indikasjonsområde og når det foretas multiple injeksjoner.
Rådet har ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at injeksjonen ikke ble utført på korrekt måte den dagen veterinæren behandlet hesten, men som veterinær burde hun ha forstått at det var en mulighet for infeksjon da hun så til hesten to dager etter. Forskrivning av et smerte- og betennelseshemmende legemiddel kan kamuflere en slik infeksjon og vanskeliggjør diagnostikken. Dette kan forsinke igangsetting av adekvat antibiotikabehandling. Rådet er av den oppfatning at veterinæren handlet uaktsomt da hun unnlot å behandle hesten med antibiotika den 03.05.04. Det er også årsakssammenheng mellom uaktsomheten og den skaden som ble påført hesten. Uaktsomheten er derfor erstatningsbetingende.