SAK NR. 1353: TARMRUPTUR VED REKTALISERING AV HEST

Kategori:
206
Dyr:
97
År:
2005
Referansesaker:
SAK NR. 1353: TARMRUPTUR VED REKTALISERING AV HEST

Rettsrådets uttalelse:

Veterinær X drektighetsundersøkte en 16 år gammel islandshoppe, L, 08.09.04 ved rektalisering med bruk av ultralydapparat. Hoppa har tidligere vært undersøkt ved flere tilfeller av veterinæren uten bruk av beroligende legemidler, men hoppa ble i dette tilfelle beroliget med legemiddelet Domosedan® intravenøst, da hun ifølge veterinæren virket urolig. Hoppa ble påsatt sprangsele, og ansvarlig person holdt hoppa i grime. Ifølge veterinæren var hoppa rolig ved undersøkelsen. Selve rektalundersøkelsen og ultralydundersøkelsen forløp uten at noe unormalt skjedde. Hoppa ble funnet å være drektig. Imidlertid kom det en kraftig tarmkontraksjon i det veterinæren skulle trekke hånden ut av endetarmen, og han merket at tarmen revnet over hånden. Da han trakk hånden med ultralydhodet ut av tarmen, observerte han blod på hansken. Veterinæren undersøkte tarmen igjen og konstaterte en revne i tarmen. Hoppa ble avlivet av dyrevernhensyn i samråd med eier og etter råd fra Norges veterinærhøgskole. Obduksjon viste en tarmruptur ca 5 cm i diameter 40 cm kranialt for endetarmsåpningen. Hesteeieren har fremmet erstatningskrav mot veterinæren gjennom hans forsikringsselskap.

Rektalisering ved ultralydundersøkelse er i dag den vanligste metoden for drektighets-undersøkelse av hoppe. Denne undersøkelsen innebærer alltid en viss risiko for skade av tarmen, men risikoen er vanligvis liten. Dersom det skjer en tarmruptur ved undersøkelsen, er utgangen fatal. Tarmruptur kan oppstå som et resultat av hardhendt undersøkelse, men kan også oppstå tilfeldig og spontant på grunn av ukontrollerbare sammentrekninger av tarmen eller ved svakhet i tarmveggen.

Rettsrådet har tidligere uttalt at tarmruptur i forbindelse med drektighetsundersøkelse av hoppe må betraktes som et hendelig uhell forutsatt at undersøkelsen er foretatt på forsvarlig måte. Rådet har tidligere hatt til behandling to saker; sak 1110/1993 og sak 1152/1995 som begge omhandler tarmruptur etter rektalisering av islandshopper og kjenner til i alt fire tilfeller før angjeldende tilfelle. Dette indikerer at en må vise aktsomhet ved drektighetsundersøkelse av små hesteraser.

Veterinæren hadde rektalisert hoppa ved flere tidligere anledninger uten at komplikasjoner hadde oppstått. I det foreliggende tilfelle sederte han hoppa for å forsikre seg om at hun stod rolig og ansvarlig person holdt hoppa. Selve undersøkelsen forut for rupturen forløp også normalt, og det var sannsynligvis en spontan ukontrollerbar kontraksjon som medførte rupturen. Det er intet som tyder på at undersøkelsen i dette tilfellet ikke var forsvarlig utført. Rettsrådet er derfor av den oppfatning at rupturen var et hendelig uhell som veterinæren ikke kan klandres for.