Rettsrådets uttalelse:
Hunden ble brakt inn til veterinærens kontor av eiers svigerfar, da den hadde blitt plutselig halt etter en tur i skogen samme dag. Veterinæren fant ved undersøkelsen at hunden var 5° halt og øm i høyre frambeins skulderledd. Det ble tatt røntgenbilder av skulderen, og det ble ikke påvist brudd eller brist i området. Hunden fikk smertestillende og betennelseshemmende medikamenter (RimadylÒ) og et kosttilskudd, Cosequin. Eiers svigerfar fikk beskjed om å holde hunden i ro og lufte den i bånd. Diagnosen var i følge veterinærens journal distorsjon av skulder.
Eier klager på veterinærens behandling i fire punkter:
på nødvendigheten av sedasjon for røntgenundersøkelsen,
faren for at smertelindrende behandling kan gjøre det vanskelig å gi hunden nødvendig fysisk ro,
forsvarligheten av at veterinæren anbefaler ”et preparat som han selv forhandler og som meg bekjent ikke har noe dokumentert effekt på akutte bløtdelsskader hos hunder” og
regningens størrelse, spesielt med tanke på honorar for veterinærattest for forsikring.
Eier har annenhånds kjennskap til hundens tilstand da den ble brakt inn til klinikken av hans svigerfar, og rettsrådet har derfor lagt veterinærens journal til grunn for sin uttalelse. Ifølge denne journalen var hunden tydelig halt. Ut fra de kliniske funn var det indisert å ta et røntgenbilde for å utelukke eventuelle brudd eller fissurer. Når et dyr har en smertefull tilstand, vil det ofte være svært vanskelig å få tatt røntgenbilder av tilfredsstillende kvalitet uten at hunden sederes, slik at korrekt diagnose kan stilles. Behandling av akutte bløtdelskader med betennelseshemmende middel som Rimadyl vet. (carprofen) er anbefalt praksis. Bruk av Cosequin som støtteterapi ved akutte ledd- og bløtdelsskader varierer, men det ble påpekt av eiers svigerfar at hunden var en jakthund der en ønsket full restitusjon og full funksjonalitet. På bakgrunn av dette kan en ikke bebreide veterinæren for å forsøke å gi støtteterapi som oppfølging av hunden. Det er ikke i strid med forsvarlig praksis at en veterinær selger preparater med støttefunksjon til sine klienter dersom han vurderer at den medisinske dokumentasjonen for et slikt kosttilskudds virkning for angjeldende lidelse er tilfredsstillende. Rettsrådet har ikke grunnlag for å si at veterinærens vurdering ikke er faglig forsvarlig.
Det er vanlig praksis å kreve honorar for arbeidet med å fylle ut forsikringsattester. På mange blanketter er det også trykket at honoraret skal betales av forsikringstaker.